Skal norsk petroleumsproduksjon opprettholdes er fire faktorer avgjørende: Økt utvinningen fra eksisterende felt, bygge ut drivverdige funn, finne mer i åpne områder og at nye leteområder åpnes. Siden det tar så lang tid fra leting til produksjon, haster det med å åpne nye områder.
Det er store verdiskapingsmuligheter på norsk sokkel i lang tid fremover. Oljedirektoratet anslår per 31. desember 2011 at norsk sokkels totale ressurser er på 13,1 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter, Sm3 o.e. I overkant av 5 milliarder Sm3 o.e av oljen og gassen er så langt produsert.
De siste funnene i 2011 og 2012 med Johan Sverdrup, Skrugard og Havis i spissen, er gledelige og viktige. De viser med tydelighet at petroleumsnæringen er en næring for framtida, og styrker muligheten for strategisk og langsiktig planlegging. Men, disse funnene er på langt nær nok for å forhindre fall i dagens produksjon.
Produksjonsstatus
Norsk oljeproduksjon har vært preget av en klar nedgang gjennom det siste tiåret. Mens produksjonen i 2000/ 2001 utgjorde gjennomsnittlig 3,4 millioner fat daglig (inkludert NGL og kondensat) var den i 2010 kommet ned i 2,1 millioner fat. I tilsvarende periode har imidertid gassproduksjonen mer enn fordoblet seg slik at den samlede petroleumsproduksjonen på norsk sokkel har endret seg lite de siste årene. Oljedirektoratet har i sine langsiktige prognoser så langt anslått at produksjonen på norsk sokkel vil kunne holde seg på dagens nivå til rundt 2020, for deretter å falle.
I Meld. St. 28 (2010 – 2011) ”En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten” presenteres det en ønsket produksjonsbane. Skal den nåes kreves det målrettet innsats både fra næringen og myndigheter innenfor fire områder: økt utvinning fra eksisterende felt, bygge ut eksisterende funn, finner mer i modne om umodne områder og næringen må få tilgant til nye attraltive leteområder.
Under behandlingen av petroleumsmeldingen i Stortinget høsten 2011 stilte alle partiene på Stortinget seg bak hovedlinjene i petroleumspolitikken, også at industrien trenger tilgang til nytt areal for å opprettholde dagens produksjon.
Av områdene som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet er ressursgrunnlaget utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja det området hvor en kan forvente produksjon kortest tid etter åpning. Dette havområdet har vært sett på i mange år og ny seismikk er samlet inn. Det har kjent geologi, ligger nær eksisterende infrastruktur og dersom det gjøres funn kan en starte produksjon raskt. Også små funn kan være lønnsomme i dette området.
Flere rapporter, både fra regjeringen, enkeltselskaper og næringen, bekrefter at olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil gi positive ringvirkninger for regionen.
Barentshavet sørøst, eller tidligere omstride områder med Russland, er et helt nytt område hvor vi ikke kjenner ressursgrunnlaget. Områdene ligger langt fra land, marked og infrastruktur. Det må også regnes minst et 15 års perspektiv fra funn til produksjon som vil bety at produksjonen først kommer etter 2030. Til sammenlikning tok det nesten 25 år fra Snøhvit ble funnet til produksjonsstart. Aktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være viktig for å opprettholde aktivitet i blant annet leverandørindustrien fra 2020.
Ressurstilvekst og produksjon
Før de betydelige funnene de siste årene, med blant annet Johan Sverdrup, Skrugard og Havis, var det siste store funnet på norsk sokkel Ormen Lange i 1997. Mellom 1997 og 2010 har vi hvert år produsert mer olje og gass en vi har funnet. Skal en opprettholde produksjonen på norsk sokkel fremover må ha en fortsatt høy leteaktivitet slik at vi finner mer i modne og umodne områder. I tillegg må næringen få tilgang på nye attraktivte leteområder.
Uten høy leteaktivitet og nye attraktive leteområder står Norge og næringen foran en rekke utfordringer:
- Produksjonen av olje og gass vil etter hvert falle.
- Inntektene til fellesskapet faller parallelt.
- Uten tilgang til nytt leteareal reduseres behovet for arbeidskraft, noe som igjen reduserer kjøpekraft i markedet.
- Fagkompetansen forsvinner utenlands eller går ut av arbeidsstyrken på grunn av alder. Grunnlaget for å erstatte eller videreføre kompetansen er ikke lenger til stede.
- Leverandørindustrien mister sitt hjemmelaboratorium fordi driveren for innovasjon forsvinner.
- Det økonomiske handlingsrommet til å satse på fornybar energi minsker.
- Norge mister ressursene som kreves for å utvikle teknologien vi trenger i morgen, men som vi ikke kjenner i dag