Hvis arbeidet kan deles i enkle arbeidsoperasjoner kan støyeksponeringen bestemmes ganske raskt etter NS 4815-1 eller ISO 9612. Hvis nivåene i tillegg er relativt konstante, holder det kanskje å gjøre tre korte målinger av hver operasjon og finne ut hvor lenge de varer. Med kunnskap om nivå og varighet kan man beregne støyeksponeringen for dagen. Deretter kan man anslå eller beregne usikkerheten avhengig av metoden som er valgt.
Hvis man skal finne gjennomsnittnivå for en typisk uke på steder hvor det er jobbrotasjon, kan man bruke metoden basert på arbeidsoperasjoner. Da kan man beregne middelverdien av tidene for de ulike arbeidsoperasjonene i løpet av en uke (eller annen gitt syklus) om til en ”typisk dag”.
Hvis arbeidet er svært variert, kan det være hensiktsmessig å gjøre heldagsmålinger etter ISO 9612 med dosimeter som bæres av det støyutsatte personellet. Da måler man støyeksponeringen direkte, men man må huske at verdien inneholder en usikkerhet p.g.a. naturlige variasjoner i arbeidet. Det skal som minimum utføres tre målinger for å kunne vurdere usikkerheten. Hvis variasjonen i måleresultater er større enn 3 dB skal man gjøre flere målinger ifølge ISO 9612.
Det kan være svært nyttig å bruke begge metoder for den samme situasjonen. Da vil man ofte oppleve at målingene basert på arbeidsoperasjoner gir lavere verdier enn målinger med kroppsbåret dosimeter. Dette skyldes at kroppsbåret dosimeter lettere blir utsatt for feilkilder, mens man ved målinger av arbeidsoperasjoner kanskje ikke får med seg de høyeste bidragene som kan oppstå ved arbeid nær maskiner og utstyr. I så fall vil riktig verdi ligge et sted mellom.