Det er ofte vanskelig å få gjort gode vurderinger av reell kjemikalieeksponering. Det kan være fordi det er vanskelig å måle konsentrasjonen av kjemikaliet i luft, fordi eksponeringen varierer mye over tid, fordi arbeidspraksis gjør at eksponeringen varierer mye fra person til person, fordi det er uklart om verneutstyret er godt nok og brukes riktig, osv.
I flere tilfeller er biologisk monitorering tatt i bruk i olje- og gassindustrien for å avgjøre og kvantifisere eksponering. Biomarkører for bly, benzen og kvikksølv er i rutinemessig bruk i norsk petroleumsindustri, men det finst også flere andre muligheter.
Institutet för Kemisk Analys Norden, IFKAN, har laget en rapport for prosjekt kjemisk arbeidsmiljø som gir oversikt over ulike biologiske eksponeringsmarkører. Rapporten gir en god oversikt over ulike eksponeringsmarkører og deres potensiale i olje- og gassindustrien.
Professor Gunnar Skarping og Docent Marianne Dalene presenterte rapporten og arbeidet deres på et frokostmøte i Stavanger 4. juni 2010. Frokostmøtet ble filmet og er tilgjengelig på YouTube her.
Prosjekt kjemisk arbeidsmiljø har arrangert to seminarer om biologiske markører for kjemikalieeksponering. Det første ble arrangert i desember 2008 i samarbeid med Petroleumstilsynet. Der ble det gitt en introduksjon til biologisk monitorering fra topp internasjonal fagekspertise på området, en oversikt over dagens kunnskapsstatus ble gitt og erfaringer fra næringens bruk av biomonitorering ble presentert.
I november 2009 ble et nytt seminar arrangert i Oslo i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt. Der ble etiske og juridiske problemstillinger drøftet mer i detalj, foruten at noen av partene i prosjektet fikk delt sine synspunkter på temaet.