Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Nyhetsbilde
Foto: Anne Lise Norheim

Vi trenger hydrogen fra naturgass for å nå nullutslipp

En ny studie viser at hydrogen kan bidra til å redusere klimagassutslipp i betydelig større grad enn EUs prognoser tilsier.

I går ble rapporten "Hydrogen for Europe" lagt fram. Dette er en vitenskapelig studie som er utarbeidet av forskningsinstitusjonene SINTEF og franske IFPEN. Prosjektet som går på tvers av sektorer og har vurdert hvilken betydning hydrogen, både produsert fra elektrolyse og naturgass med CCS, kan ha for å nå de europeiske klimamålene. Studien viser at etterspørselen etter hydrogen kan øke til 30 millioner tonn innen 2030, noe som er det tredobbelte av det nåværende politiske målet beskrevet i EUs hydrogenstrategi. Resultatene viser i tillegg at det blir langt mindre kostbart å legge til rette for en teknologinøytral tilnærming for å produsere hydrogen.

Videre mot 2050 viser studien at etterspørselen etter hydrogen kan øke betydelig og overstige 100 millioner tonn. Dette tilsvarer over 20 ganger så mye energi som Norges nåværende kraftproduksjon. Europa vil ha behov for store mengder hydrogen for å nå sine klimamål og en stor del av dette må dekkes av hydrogen fra naturgass med CCS.

– Rapporten bekrefter det som allerede er godt kjent for oss. Hydrogen vil være avgjørende for å bringe EU til netto nullutslipp. Studien viser at det vil være behov for både såkalt grønt og blått hydrogen. Da blir det viktig at både EU og Norge legger til rette for å etablere et marked for hydrogen. For Norge er dette en stor industriell mulighet som gassprodusent, og det vil kreve videreutvikling av CO2-lagret på norsk sokkel, sier Erling Kvadsheim, fagsjef internasjonale forhold.

Hydrogen vil bli en viktig kostnadseffektiv løsning for å fjerne utslipp fra sektorer som er vanskelige å gjøre utslippsfrie. Ifølge studien vil mer enn halvparten av etterspørselen komme fra transportsektoren, men industrien vil også være avhengig av å bruke hydrogen for å redusere sine utslipp. Potensialet er særlig stort i stål- og kjemikalieindustrien. Det er imidlertid avgjørende at EU utvikler det regulatoriske rammeverket for hydrogen, men også det politiske, hvor bl.a. finansielle støtteordninger blir avgjørende for å etablere et hydrogenmarked. Her har EU en unik mulighet til å endre den europeiske energipolitikken i den kommende “Fit for 55 pakken” som er ventet til sommeren.

Viktig løsning for å nå klimamål

Norsk gass er en viktig energikilde for Europa. I begge scenarioene studien har sett på vil naturgass spille en viktig rolle i den totale primære energi-etterspørselen. Andelen fornybar energi vil øke betydelig og vil utgjøre mellom 50 og 60 prosent i 2050, mens olje og kull kombinert vil falle til 3 prosent i 2050. Andelen naturgass vil imidlertid være relativt stabil da den vil være en viktig balansekraft til fornybar energi, men ikke minst brukes til å produsere hydrogen.

EU har store ambisjoner om å skalere opp produksjon av hydrogen, og opptil 15 prosent av behovet for hydrogen som EU trenger for å nå målet om netto null-utslipp vil måtte importeres fra andre land. Dette utgjør en stor forretningsmulighet for Norge ettersom vi allerede eksporterer store mengder gass til Europa som kan omgjøres til hydrogen.

CO2-fangst og –lagring vil spille en avgjørende rolle for å nå klimamålene

Studien vurderer to alternativer som begge vil nå karbonnøytralitet i 2050. Technology Diversification-scenarioet tar en inkluderende tilnærming hvor en rekke teknologier vil bidra til å redusere kostnadene for energiomstillingen, mens Renewable Push-scenarioet ser på konsekvensene av å fokusere på fornybare teknologier. I begge scenarioene er utviklingen av en verdikjede for CCS, inkludert fangst og lagring fra fossile brensler, biomasse og direkte CO2-fangst fra luft, avgjørende for at EU når sine klimamål både i 2030 og i 2050. Industrien i Norge har lang erfaring og kompetanse med CO2-fangst og –lagring som vil bli viktig for at Europa skal nå sine mål. Langskip-prosjektet er et viktig industriprosjekt som vil bidra til å demonstrere og etablere en verdikjede for CCS, som også det europeiske kontinentet vil dra nytte av.

Studien er finansiert av BP, ConocoPhillips, Concawe, ENI, Equinor, Ervia, ExxonMobil, Gassco, Hydrogen Europe, IOGP, Norsk olje og gass, OMV, Shell, Snam, Total, Wintershall Dea, Zukunft Gas.