Innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad 26. november 2020.
Norges forsøk på å «pushe» norsk gass på Europa har ikke lykkes, skriver Hilde Øvrebekk i en kommentar 19. november. Hun mener at norsk gass ikke har en framtid fordi EU i sin Green Deal kun satser på fornybar energi.
Samtidig som etterspørselen etter gass reduseres, faller også EUs egenproduksjon av gass. I 2019 falt EUs gassproduksjon med 11 prosent sammenlignet med 2018. Og den fortsetter å falle. Den norske gassen vil derfor være like attraktiv fram mot 2030. Men det vil være konkurranse om å levere gass til Europa, og den konkurransen har vi gode forutsetninger til å delta i.
Vi følger med i timen
Olje- og gassbransjen følger med i timen. Allerede i 2018 EU ga klare indikasjoner om at utslipp fra bruk av naturgassen må reduseres betydelig i sine klimascenarioer for 2050 «A Clean Planet for all». I januar lanserte en samlet olje- og gassindustri mål om å redusere sine absolutte utslipp med 40 prosent i 2030 og videre nær null i 2050. I vår oppjusterte Stortinget 2030-målet til 50 prosent.
Klimastrategien viser at vi tar klimautfordringen, og signalene fra EU på alvor. I 2050 må naturgassen være mer eller mindre avkarbonisert, og EU ser på hydrogen som en viktig energibærer. For at Europa skal klare å etablere et hydrogenmarked vil hydrogen produsert fra naturgass med karbonfangst og -lagring være avgjørende, fordi naturgass er den eneste kilden som foreløpig kan lage store nok volum til bruk for eksempel i industriproduksjon. Strategien vår legger grunnlaget for hvordan vi kan skape en ny og fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel som inkluderer hydrogen, CO₂-fangst og -lagringsprosjekter og utbygging av havvind.
Gass trengs fortsatt
Equinor samarbeider med Thyssenkrupp om å bytte ut kull som innsatsfaktor i Tysklands største stålkraftverk, med hydrogen produsert fra naturgass med CO₂-fangst og -lagring. Dersom stålindustrien skulle brukt hydrogen produsert fra fornybar energi i stedet, ville det beslaglagt hele fornybarkapasiteten i Tyskland, både vind og sol, onshore og offshore. Det viser at det fortsatt er behov for gass og viktigheten av å produsere hydrogen fra naturgass med CO₂-fangst og -lagring.
I Storbritannia la Boris Johnson denne uka fram sin 10-punktsplan for en grønn industriell revolusjon. Ett av punktene er å booste hydrogenproduksjonen slik at en hel by skal være fullt oppvarmet av hydrogen innen dette tiåret er omme. Allerede i 2018 ble Equinor med på prosjektet H21 North of England, som viser hvordan 3,7 millioner hjem og 40.000 bedrifter i Nord-England kan bli utslippsfrie innen 2034.
Vi er i takt med tiden
Langskip-satsingen på norsk sokkel legger til rette for at vi kan etablere et sentrallager for Europas karbon. EU har pekt på det som en nøkkelteknologi for å nå klimamålene. Vi har kapasitet til å ta imot fanget utslipp fra store industriaktører som ikke har andre muligheter til å dekarbonisere. Og det er allerede inngått intensjonsavtaler med betydelige aktører som Heidelberg sement, Air Liquide, Stockholm Exergi, Arcelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, Preem og ETH Zürich.
Dette viser at olje- og gassbransjen følger med på hvordan våre viktigste markeder utvikler seg. Hva de etterspør. Og utvikler oss i takt med markedene. For å kunne levere løsninger. Løsninger som gjør at vi kan fortsette å skape verdier og arbeidsplasser. Men ikke minst for at vi skal kunne levere på klimamålene.
