Miljøovervåkingen rundt petroleumsinstallasjonene i havområdene gjennomføres av uavhengige konsulenter i henhold til myndighetenes krav. Overvåkingen skal kunne avdekke mulige trender i utviklingen og avdekke om utslippene medfører skader på naturmiljøet. Utslippene fra petroleumsvirksomheten er utslipp av borekaks og kjemikalier fra boreaktiviteten og ved utslipp av produsert vann fra reservoarene.
Produsert vann kan slippes til sjø når det dispergerte oljeinnholdet er lavere enn 30 mg/liter. Gjennomsnittet for norske oljefelt ligger på ca. 12 mg/l. Utslippsmengden utgjør rundt 1500 tonn olje per år fordelt på om lag 130 millioner kubikkmeter produsert vann. Dette er vannmengden i 1 kvadratkilometer overflate og ned til 130 meters dyp. Volumet er stort, men ikke sammenlignet med Nordsjøen og Norskehavet. Fortynning og nedblanding fører til at produsert vann er på bakgrunnsnivå ved en avstand på rundt 1000 m fra utslippet.
Miljøet overvåkes ved å ta prøver av havbunnssedimentene i et stasjonsnett i økende avstand fra plattformen. Vanligvis med stasjoner på 250 meter, 500 meter, 1000 meter og 2000 meter, samt en kontrollstasjon mer enn 10.000 meter fra utslippet, som da forutsettes å være upåvirket. Prøvene analyseres for kornstørrelse, forekomst av ulike dyrearter og antall, samt kjemi ved tungmetaller og hydrokarboner. Det analyseres også for lavradioaktive forbindelser.
Kontinentalsokkelen er inndelt i regioner og felt hvor hver region og felt undersøkes hvert tredje år. Miljøovervåkingen pågår fra før produksjonsfasen settes i gang til etter at produksjonen har stoppet. I ettertid skal det gjennomføres to undersøkelser etter at feltet er stengt ned. Alle resultatene fra miljøovervåkingen lagres i miljøovervåkingsdatabasen MOD, som driftes av DNV GL. Databasen er fritt tilgjengelig.
Resultatene fra overvåkingen viser at miljøeffektene er knyttet til nærområdet for utslippet, vanligvis 100-500 meter fra utslippet, vanligvis i borekakshaugen som dannes ved utslipp fra boringen. Før 1993 var det tillatt å slippe ut borekaks med vedheng av oljebasert borevæske. Dette ga effekter flere kilometer vekk fra utslippet, men siden forbudet for slike utslipp ble innført har effekten blitt markert mindre og i nærområdet for utslippet. For enkelbrønner helt ned i noen ti-talls meter fra utslippet. Effektene i dag er i større grad knyttet til partikkelnedfall og begraving enn av kjemiske forbindelser i utslippet.
Det gjennomføres også undersøkelser av vannsøylen. Dette gjøres ved å sette ut bur med blåskjell, membraner og dyreplankton i økende avstand fra utslippet, vanligvis fra 250 m, 500 m og 1000 m, i tillegg til kontrollstasjoner lenger vekk. Det analyseres for oljekomponenter og biomarkører som gir utslag ved eksponering av hydrokarboner i vannet. Effektene er knyttet til nærområdet for utslippet, vanligvis 250 til 500 meter fra utslippet. Studier i felt gjennomføres hvert tredje år på et relevant felt, i 2021 gjøres det på Ekofiskfeltet. I de øvrige to årene gjennomføres studier og eksperimenter på laboratorium.