I petroleumsvirksomheten skal det legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Virksomheten skal finne sted innenfor forutsigbare rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet.
Statlig styring og kontroll med virksomheten er nødvendig. Statlig styring og kontroll sikres gjennom et omfattende regelverk hvor tillatelser og godkjenninger fra kompetent myndighet er nødvendig i alle faser av petroleumsvirksomheten.
Før det kan tildeles tillatelser til petroleumsaktivitet, må området der aktiviteten planlegges være åpnet for petroleumsvirksomhet. I den forbindelse skal Olje- og energidepartementet utarbeide en konsekvensutredning som blant annet vurderer de økonomiske, sosiale og miljømessige virkningene virksomheten kan ha. Åpning av nye områder skal forelegges lokale myndigheter og sentrale interesseorganisasjoner som kan antas å ha særlig interesse i saken.
To likestilte konsesjonsrunder er etablert for å få en utforskning av både modne og umodne områder på norsk sokkel. (Nummererte runder og Forhåndsdefinerte områder TFO)
Utvinningstillatelse gis i utgangspunktet til letevirksomhet og gjelder i opptil ti år.
Utbygging og drift - PUD PAD. Om rettighetshaverne gjør et funn og ønsker å gå videre med en utvinningstillatelse må de levere en Plan for utbygging og drift. Planen legges frem for Olje og energidepartementet og i store og viktige utbygginger også for Stortinget. Her legges det igjen frem en Konsekvensutredning for feltet, som sendes på høring til relevante institusjoner. Prosessen sikrer at alle relevante argumenter er kjent før avgjørelsen om utbygging tas, og at utbyggingene som godkjennes er forsvarlige og har akseptable konsekvenser for andre samfunnsinteresse.
Tillatelse til virksomhet etter miljølovgivningen krever at virksomheten søker om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier til boring og drift, samt utslipp av såkalt produsert vann. Denne gis av Miljødirektoratet. I tillegg på operatøren rapportere utslippene fra virksomheten.
Avslutning. Petroleumsloven pålegger rettighetshaverne å legge frem en avslutningsplan for departementet to til fem år før utvinningstillatelsen utløper eller blir oppgitt, eller bruken av en petroleumsinnretning opphører for godt. Avslutningsplanen skal bestå av to deler: en konsekvensutredning og en disponeringsdel.
Helhetlige forvaltningsplaner
Formålet med forvaltningsplanen for havområdene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Dette støttes av petroleumsnæringen.
Gjennom forvaltningsplanene definerer myndighetene de overordnede rammene for petroleumsvirksomheten, og identifiserer særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) og gir betingelser for næringsaktivitet tilknyttet disse. De helhetlige forvaltningsplanene gjelder for petroleumsvirksomhet i alle havområder, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Planene for de norske havområdene vil ta hensyn til all tilgjengelig ny kunnskap om virkningene av produsert vann, borekaks og andre konsekvenser for miljøet og de levende marine ressursene. For nye utvinningstillatelser skal det iverksettes nødvendige tiltak for å sikre at korallrev og annen sårbar bunnfauna ikke skades av petroleumsaktivitet. Det er særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks og forurensing fra produsert vann. Dette følges opp gjennom særskilt Veileder for sårbar bunnfauna, tillatelse til virksomhet og gjennom miljøovervåkingen av havbunnen og vannsøylen på det enkelte felt.
Det eksisterer særskilte områdespesifikke krav for de ulike havområdene og enkeltområder innenfor disse, som for svamp- og korallområder, for innhenting av seismiske data og mulige skremmeeffekter for fisk og sjøpattedyr, gyteområder for fisk og områder med særlig forekomst av sjøfugl.