Ministre, stortingsrepresentanter, ærede gjester!
Velkommen til Offshore Norges årskonferanse, som vi håper gir påfyll både i form av ny innsikt om den urolige geopolitiske tiden vi er inne i, og interessante samtaler både på scenen og i pausene om muligheter og utfordringer knyttet til de næringene vi representerer.
Det positive først
I denne dystre tiden, la meg starte med noe positivt:
I fjor ble det første område for utbygging av havvind tildelt vårt medlemsselskap Ventyr. De er godt i gang med å bygge et prosjekt som etter hvert vil gi en kraftproduksjon på 7-8 TWh.
Vi venter fremdeles utålmodig på utlysning av Utsira Nord og åpning av flere områder for havvind.
Dette vil gi industrien mulighet til å få ned kostnader, ta enda større markedsandeler globalt og ikke minst gi mer nødvendig ren kraft til både Norge og Europa.
Northern Lights ble ferdig i fjor høst, og til våren starter de første skipslastene med fanget CO2 fra sementfabrikken Norcem i Brevik.
Det er definitivt en milepæl å feire!
Geopolitikk, sikkerhet og energi
Det er nå tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina som kastet Europa ut i en historisk energikrise.
De siste årene har for alvor understreket sammenhengen mellom sikkerhetspolitikk, forutsigbar energitilgang og økonomisk stabilitet.
Energikrisens akutte fase er håndtert, men den vedvarende usikkerheten i markedet kommer likevel til syne med jevne mellomrom med økning i gassprisene.
Det tilflyter fremdeles en god del russisk olje og gass til Europa, tross klare mål om å fase ut denne importen fra EUs side.
Likevel er det noen som mener at aktiviteten i Norge bør begrenses selv om vi er Europas største og mest pålitelige leverandør av energi.
Konsekvensen av mindre norsk gass vil totalt sett føre til økte klimagassutslipp og økt avhengighet av dyr og utslippsintensiv LNG.
Fremover vil produksjonen fra norsk sokkel falle. Videre leting er viktig for å bremse den naturlige nedgangen i produksjonen. EU er tydelige på at de ser på Norge som en pålitelig partner for energisikkerheten. Så fortsatt leting på norsk sokkel er svært viktig.
De fleste forstår den kritiske rollen norsk gass har for Europa.
Men også olje fra norsk sokkel er viktig. Praktisk talt all olje vi produserer går til Europa, og ser vi framover så vil vi selv i de mest optimistiske lete- og funnscenariene kun greie å levere en andel av Europas behov for olje som europeiske land trenger selv når de når klimamålene sine.
Det er et dypt alvor over hva vi ser skjer på den geopolitiske scenen nå.
Og det globale trusselbildet kan få nasjonale spørsmål til å virke trivielle.
Behov for stabilitet
I en urolig tid trengs stødige politikere. Også i Norge. Uten tvil når de deltar på den internasjonale scenen, men også nasjonalt.
Våre selskaper planlegger store industriprosjekter, og er avhengig av forutsigbarhet for investeringene som besluttes i alle offshorenæringene vi representerer. Men stabile rammebetingelser er nå under press.
Det industrien trenger, er politiske partier som faktisk forholder seg til det vi har bygget opp av forvaltningsregimer, for å sikre at Norge fortsatt skal være et attraktivt land å investere i.
Dette er viktig for alle industriprosjekter, men jeg må selvfølgelig også snakke om elektrifisering med kraft fra land på Melkøya og forslag som nå ligger i Stortinget om å nekte vår industri å bruke mer kraft til å redusere utslipp.
For å fortsatt kunne produsere olje og gass på norsk sokkel må vi være konkurransedyktige, og i det ligger også at utslipp må reduseres når CO2-prisene vil bli høyere og antall kvoter i EUs kvotesystem vil gå mot null.
Snart i mål med elektrifisering
Vi er snart i mål med elektrifiseringen av sokkelen. Det jobbes nå med tre elektrifiseringsprosjekter, utover de som allerede er besluttet, som trenger kraft fra land.
Disse elektrifiserte knutepunktene skal leve lenge, og nye funn kan knyttes til i de neste par-tre tiårene uten at det øker utslippene. Til sammen trenger de om lag 3 TWh med strøm –o g av alt innmeldt nytt kraftforbruk i Norge utgjør dette bare ca. 10 prosent.
Uten disse, vil utslippene fra sokkelen bli ca 2,5 mill tonn CO2 høyere hvert eneste år mellom 2030 og 2040.
Melkøya og disse tre elektrifiseringsprosjektene er ikke bare helt nødvendig for å kunne nå Stortingets eget vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030, men er også hele grunnlaget for å nå en utslippsreduksjon ned mot 70 prosent i 2040 og for å nå målet om nær null i 2050.
Med høye CO2-kostnader vil det å ikke få kraft fra land kunne medføre at plattformer må stenges tidligere, og før de fornuftige olje og gassressurser er utvunnet på norsk sokkel.
I tillegg settes tusenvis av arbeidsplasser både i nord og rundt om i landet i fare.
For Melkøya er kontrakter tildelt, leverandører har investert og framtiden til arbeidsplasser og ringvirkninger i nord er plutselig usikker.
Er dette den nye politiske virkeligheten industrien og arbeidstakerne må forholde seg til?
Vi setter stor pris på stødig støtte fra både regjeringen og deler av opposisjonen og oppfordrer de andre partiene til å se sammenhengen og nødvendigheten av å redusere utslippene på norsk sokkel nettopp for å sikre at vi fortsatt kan være en stabil leverandør av olje og gass til Europa på lang sikt.
Erfaringer fra Storbritannia viser at uforutsigbare endringer i vilkårene for olje- og gassindustrien svekker investeringsviljen og senker aktivitetsnivået.
Og det er heller ikke forutsigbare rammebetingelser og politikk vi ser når det gjelder havbunnsmineraler. I sene nattetimer i forhandlinger om statsbudsjettet i høst, ble åpning av områder for å lete etter kritiske mineraler stanset.
Vi har et høyt skattenivå, men likevel har norsk sokkel vært attraktivt internasjonalt.
Og det er fordi investorer og selskaper har kunnet stole på politikerne ved at industrien har hatt forutsigbare rammebetingelser som fremmer konkurransekraft og istandsetter offshoreindustrien å gjøre kloke investeringer som rigger oss for en lavutslippsframtid.
Vi som bransje skal jobbe ufortrødent med å opprettholde et høyt HMS-nivå og ivareta sikkerheten på sokkelen. Selskapene våre skal fortsette å lete for å kunne opprettholde og bremse nedgangen i produksjon av olje og gass. Samtidig må vi redusere utslipp og bygge opp nye næringer som havvind, CO2-lagring og havbunnsmineraler.
Men skal vi greie det, trenger industrien trygghet for investeringene.
Jeg gleder meg både til å høre partilederne vi er så heldige å få på scenen her i dag.
Vi har også et svært spennende program med både energiministeren, fagforeningsledere selskapsrepresentantene våre, og ikke minst med gjester som har stått midt oppe i denne urolige geopolitiske tiden og som jobber for å verne om demokratiet som styringsform, vår sikkerhet og et sterkt Europa.
Da vil jeg gjerne få ønske Erna Solberg velkommen på scenen.
