Følg med på konferansen live:
Norsk olje og gass Floor from NEP Norway on Vimeo.
Under kan du lese talen i sin helhet.
Kjære alle sammen, velkommen.
Det har vært uvirkelige dager med Russlands invasjon av Ukraina. Krigen gir og vil gi ufattelige lidelser for menneskene som er berørt. Dette er helt uakseptable handlinger og vi stiller oss bak sanksjonene og den norske regjeringens posisjoner.
Vi har også selv gått til det skritt å suspendere to av våre medlemsselskap som er russisk eid og har hovedkontor i Russland.
Det er samtidig viktig å passe på at denne situasjonen ikke går utover vanlige russiske borgere som bor i, jobber i eller besøker landet vårt. Dette kan være våre venner, kollegaer, naboer eller elever på skolene og universitetene våre.
Som VGs leder skrev i forrige uke:
Ingen av disse skal måtte oppleve å bli trakassert for det som skjer i Ukraina.
Denne tragiske situasjonen kommer etter at vi har hatt to år med pandemi, smitteverntiltak og sykdom. Krevende tider for folk, for ungene våre og for næringslivet. Desto viktigere er det at vi er rause med hverandre og har omtanke for hverandre.
Årets konferanse har vi kalt "Samspill".
Det er betegnende for hva vi som bransje, vi som næringsliv, Norge som nasjon, Europa som region og verden må få til dersom vi skal møte utfordringene framover.
Geopolitisk uro, konflikter og krig – klimautfordringen - energisikkerhet.
Vi løser ikke noen av disse utfordringene uten utstrakt samarbeid.
I over 50 år har vi produsert olje og gass på norsk sokkel, og det skal vi fortsette med.
Sikkert, effektivt, med lavest mulig kostnader slik at vi er konkurransedyktige, og med stadig lavere utslipp. Denne næring bidrar med enorme inntekter til fellesskapet, og gir arbeid å leve av for folk i hele landet.
Vi har vært, og skal fortsette å være, en pålitelig leverandør av energi og nødvendige teknologiske løsninger.
Og framover vil også nye verdikjeder bli en stadig større del av vår portefølje:
Havvind, lavutslippsløsninger som CO2-fangst og lagring, hydrogen og havbunnsmineraler.
Vi er en organisasjon som har medlemsselskaper som er:
- Rene olje- og gass selskaper
- Eller energiselskaper som har en bred portefølje av aktiviteter både innen olje og gass og i de nye verdikjedene.
- Og vi har medlemsselskaper som bare har aktiviteter i de nye verdikjedene.
Vi har også rundt 80 høykompetente leverandørselskap som medlemmer. De leverer tjenester og teknologi i alle ledd, til alle verdikjedene.
Derfor har vi tidligere i uka også gått ut med at vi ønsker å endre navn på organisasjonen. Vi har en mye bredere medlemsmasse nå enn vi hadde for bare noen år siden, og vi trenger et navn som alle medlemmene våre føler seg hjemme i.
Så er det jo slik at kjernevirksomheten vår fremdeles er olje og gass. Som verden trenger, men som også er en viktig årsak til klimaendringene.
At vi har diskusjoner i Norge om hva vår næring gjør, bør gjøre, eller ikke bør gjøre, er helt naturlig.
Noen ganger kan denne debatten være ganske så spisset, men vi er verken scary monsters eller super creeps, men vi er en bransje full av utrolig kompetanse, erfaring og evne til innovasjon og teknologiske løsninger som skal ta oss videre i årene som kommer.
Vi skal utvikle næringen, hele tiden forbedre sikkerheten og forsterke miljøarbeidet på norsk sokkel, uavhengig av om vi produserer olje og gass eller bygger ut havvind.
Vi skal lagre CO2 på sokkelen, trygt for menneskene som jobber med det, og vi skal bruke vår erfaring slik at CO2'en forblir der langt under havbunnen. Dette har vi gjort siden midten av 90-tallet. Dette kan vi.
Vi skal produsere og bruke hydrogen og ammoniakk trygt. Men her er ikke løsningene modne nok, ei heller er markedene helt på plass, så her gjenstår det mye viktig arbeid og teknologiutvikling i årene som kommer.
Og sikkerhet og miljø vil selvsagt være bærebjelkene. Ikke minst når vi også skal utvikle en ny næring for utvinning av mineraler fra havbunnen.
Vi må industrialisere de nye verdikjedene.
Da trenger vi de riktige rammevilkårene. Vi trenger forutsigbarhet og et systemer for arealtilgang. Både for havvindssatsingen, for CO2-lagring og for den gryende havbunnsmineralnæringen.
Vi, som næring, har ansvar for våre utslipp fra produksjon av olje og gass. I tillegg har vi kompetanse og industrielle muskler som sammen med riktige rammevilkår vil skape nye lavkarbonprodukter og nødvendige teknologiske løsninger.
Det er lett å bli motløs når vi får rapporter som den siste rapporten fra FNs klimapanel. Disse rapportene minner oss om hvor sosialt urettferdig klimaendringene treffer, og hvor dårlig tid vi har for å få til endringer.
Og det er her vi må forene krefter og samarbeide enda bedre for å nå Parismålene.
Underveis blir det jo uten tvil debatter og dilemmaer, og det må til for å få fram alle sider av en sak.
Men debattene må langt raskere enn de gjør, nå ende opp i mer harmoniske løsninger som tjener klimaet, energisikkerheten, arbeidsplassene våre og verdiskapingen.
Vi ser at andre land rundt oss, for eksempel Nordsjølandene har satt seg konkrete mål for både havvind, CCS og hydrogen - og følger dem opp.
Vi sakker rett og slett akterut her i Norge fordi vi ikke greier å bli enige fort nok om veien videre – og vi har ingen tid å miste, verken for klimaets del eller for næringsmulighetene vi kan skape.
For å adressere noen av dilemmaene og debattene som går:
Hvor lenge vil markedene ha behov for olje og gass?
Der strides de lærde, men jeg er overbevist om at vil ha behov for olje og gass lenge. Lenge nok til at det er riktig å fortsette å utvikle olje og gassprosjekter på norsk sokkel.
Vi er konkurransedyktige på kostnader, lave utslipp, sikkerhet og pålitelighet.
Europa vil ha behov for gassen vi produserer. Det er hevet over enhver tvil, og smertelig forsterket av Ukrainakrigen og EUs ønske om å gjøre seg uavhengig russisk gass.
Europa er avhengig av vår pålitelighet som energileverandør og fordi de trenger gass når kullkraft og kjernekraft skal fases ut. Samtidig må Europa ha energi som kan balansere variabel fornybar strøm.
Og alt ikke kan elektrifiseres med fornybar energi. Naturgassen som gass blir viktig i årene som kommer.
Og avkarboniserer vi gassen vår, og får etablert solide kjeder med CO2-fangst og lagring, vil dette gi nye bein å stå på også i en nullutslippsframtid.
Hydrogen og CCS blir helt avgjørende for å redusere utslipp fra industri, men også for å redusere utslipp som ikke har andre løsninger.
Det er mange olje- og gassprosjekter som vil bli utbygd de neste årene på sokkelen. Noen store prosjekter og en lang rekke prosjekter som knyttes til de feltene som allerede er i produksjon.
Det har vært, og er fremdeles en frykt hos noen, at disse investeringene ikke vil lønne seg og at Norge som nasjon vil tape penger på disse utbyggingene - fordi verden eller Europa ikke vil ha behov for olje og gass om 20 eller 30 år.
Eller at klimakrav og elbilrevolusjonen vil medføre at oljemarkedene vil stupe i løpet av 30-årene.
Vi må selvfølgelig forstå klimarisikoen, eller for å bruke et annet ord om det samme: markedsrisikoen.
Så la oss diskutere dette med mer fakta og mindre retorikk:
Gjennomsnittlig er prosjektene det investeres i på sokkelen nå tilbakebetalt på rundt halvannet år. Enda mindre hvis olje- og gassprisene fortsetter å være høye. Så markedsrisikoen for at vi bygger ut felt som blir ulønnsomme er ikke der.
Og når vi i tillegg har så ambisiøse mål som vi nå har, om å redusere utslippene, er det lite fornuftig å fase ut produksjonen ved å slutte å investere på norsk sokkel.
Vi deler gjerne fakta om dette. Det som bygges på norsk sokkel er solide, robuste investeringer for selskapene, for staten, og dermed også for landets skattebetalere. Det sikrer mange arbeidsplasser og store inntekter, inntekter vi nå trenger for å bygge opp de nye næringene.
Så til elektrifisering med kraft fra land
Er dette fornuftige klimatiltak å bruke den norske strømmen på?
De fleste som har hørt meg snakke om dette tidligere blir vel ikke overrasket når jeg sier dette:
Ja, å bruke strøm fra land på installasjoner med høye utslipp som skal produsere olje og gass i mange år til, er fornuftige klimatiltak for både bransjen og Norge.
Mange av elektrifiseringsprosjektene har en tiltakskost som er lavere enn veldig mange av tiltakene som må til i andre sektorer for å få redusert utslippene.
Så har elektrifisering klimaeffekt utover det norske klimaregnskapet? Ja. Det har det også.
Å erstatte fossilt brensel med fornybar energi, spesielt når det koster mindre enn CO2-prisen, er jo hovedpoenget med både CO2-prising og EUs kvotesystem.
Dette er essensen i klimapolitikken både Norge og Europa er enige om.
At en plattform bytter ut gassbruken med ren energi er ikke annerledes enn at Yara ønsker å bytte ut gassen de bruker med hydrogen laget fra ren norsk strøm.
For begge disse tiltakene vil den alternative bruken av gassen nærmest hvor som helst man bruker den i Europa, bli brukt langt mer effektivt enn å brenne den på norsk sokkel.
Så spør mange: Kan vi bruke havvind i stedet?
Ja det kan vi, men det vil ikke ha stor nok effekt hvis vi skal oppnå utslippsreduksjonen som både vi har satt selv og som Stortinget har vedtatt innen 2030. Ikke gir det den industrialiseringen vi trenger for flytende havvind heller.
Jobber vi med andre klimaløsninger for å redusere utslippene på norsk sokkel?
Ja det gjør vi, både kompakte CCS-anlegg, annet drivstoff til gassturbinene og andre tiltak, men de vil heller ikke være modne nok til å bidra i særlig grad før 2030.
Strømprisene vi har sett i vinter er selvfølgelig en utfordring. Men da må vi finne løsninger på det slik at folk som sliter med strømregningen ikke lider. Vi kan ikke umiddelbart kaste langsiktige klimaløsninger over bord. Det løser ikke den pågående strømkrisen.
La oss snakke konstruktivt om dilemmaene og utfordringene. Og høre på hverandre. Diskutere langt mer hvordan vi skal få det til enn hva vi er imot.
- Hvordan kan vi sikre mer kraft der det er ikke er nok?
- Hvordan er det mulig å få på plass overføringslinjer raskere?
- Hvor er hovedbarrierene i forvaltningen, og hvordan kan vi endre på det?
Så til Havvind.
Havvind er en av de mest diskuterte energisatsingene det siste året. “Alle” vil ha havvind, men hva skal til for å etablere en havvindsindustri på norsk sokkel?
Hvordan kan et hjemmemarked for havvind bli et springbrett for å ta del i de globale markedene og som kan sikre mer kraft til Norge og Europa? Her er det det et stort potensiale for enda mer offensiv satsing i Norge.
Hybridnett er ord som har summet i mange kretser de siste månedene. Radial er et annet ord mange flere har vært opptatt av.
Industrien vår, våre samarbeidspartnere i fagbevegelsen og NHO er også opptatt av tre andre ord:
Industrialisering, arbeidsplasser og lønnsomhet.
Vi har vært tydelige på at skal vi få til en lønnsom havvindsutbygging i SørligeNorsjø II så må vi ha kabler også til Europa. Og hybridnettet kan utformes slik at det flyter mer strøm til norsk landjord enn til Europa.
Ved å satse på flytende havvind så har vi en stor mulighet til å bli en global leverandør.
Men flytende havvind greier ikke konkurrere på markedet uten støtte enda. Derfor må vi bygge store flytende havvindsparker, som gjennom industrialisering, standardisering og innovasjon bidrar til å få kostnadene ned. På denne måten vil også flytende havvind bli en konkurransedyktig energiform.
Vi må tørre å tenke stort. Havvind fra norsk sokkel kan i 2050 gi dobbelt så mye kraft som hele vannkraften vår gir oss i dag.
Men da må det tildeles arealer, og det må utformes virkemidler. Og vi må sikre god sameksistens med andre aktører i havet, og bygge på de erfaringene vi har allerede har på sokkelen.
Da vil vi få nok strøm til å bygge ut enda mer industri langs kysten. I tillegg bidrar vi til å nå norske og europeiske klimamål.
Men det trengs større fart og konkrete mål. Vi kan ikke sitte og vente på x antall nye utredninger for så å diskutere i årevis etterpå.
Det er en stor styrke hvordan vi jobber sammen her i Norge: industrien, fagforeninger og myndighetene. Men det går for tregt.
Elektrifisering av sokkelen og andre sektorer, satsingen på havvind, de er for viktig til at det kan handle om å vinne ordskifte i media, tekkes velgere på kort sikt, eller skrive den skarpeste kommentaren i avisa.
Det handler om at vi må finne løsninger, raskere, på tvers av politiske ståsted eller sektorer.
Vi trenger å få utviklet næringslivet videre i den omstillingen vi må igjennom.
Som dirigenten Mækele innledningsvis sa:
"Notene legger rammene for hvordan orkesteret skal høres ut. Men dette er et samarbeid mellom mennesker. Som har kunnskap, men også følelser og ideer."
Notene må vi utarbeide sammen, og myndighetene må skrive dem ut.
Så hvordan bygger vi broer over interessemotsetninger, over bekymringer og over sterke følelser?
Jeg har ikke alle svarene.
Men: vi må i det minste basere oss på fakta.
Og vi må legge godsida til, og ikke misforstå hverandre med vilje utifra ståsted i debatten.
Aktiviteten i hele denne bransjen skal vokse. I de nye verdikjedene og gjennom å videreutvikle olje og gass. Vi som bransje og det brede næringslivet er klare for å satse.
Å få til det gode samspillet, å bli enige om hvilke rammevilkår, regelverk og virkemidler vi trenger for å få utløst det flertallet faktisk vil.
Det må vi alle jobbe enda hardere for å få til. Enda litt hardere enn det vi gjør nå.
Vi skal høre mye spennende fra flere innledere og talere her i dag. Jeg håper dette blir en interessant dag for dere alle og at det blir mange gode samtaler både i pauser og til middagen i kveld!
