Dette er vårt innlegg i finanskomiteen
Etter bortfallet av russisk olje og gass er Norge nå Europas viktigste energileverandør. Vi er en trygg og pålitelig energipartner for Europa og eksporter rundt 125 milliarder kubikk med gass i året. Denne produksjonen kan falle med 60 prosent de neste ti årene dersom olje og gasselskapene ikke fortsetter å lete og investere.
Gode rammebetingelser er en forutsetning for å sikre denne aktiviteten.
Regjeringen foreslår ingen vesentlige endringer i de fiskale rammebetingelsene for olje og gassnæringen for 2024. Det er bransjen fornøyd med, og det håper vi Stortinget vil slutte opp om.
De siste årene er det gjennomført flere til dels store omlegginger i rammebetingelsene for olje- og gassnæringen. I statsbudsjettet for 2023 ble de midlertidige reglene i petroleumsskatten endret ved at friinntekten ble redusert med en tredjedel. Dette rammet alle prosjekter under de midlertidige reglene, også de prosjektene der utbyggingsplan ble innlevert før framleggelsen av statsbudsjettet, og førte til betydelig usikkerhet i næringen.
Etter til dels store endringer de senere årene er det derfor nødvendig å sikre mer stabile og forutsigbare rammebetingelser. Det er avgjørende for selskap som skal investere om lag 200 milliarder kroner årlig på norsk sokkel.
Politisk stabilitet gir 200 000 arbeidstakere i næringen arbeidsro til å levere energien Europa trenger.
Olje- og gassnæringen har ambisiøse klimamål. Vi skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2030 og nær null i 2050.
Offshore Norge støtter prinsippet om at forurenser betaler og gjennom det prising av utslipp ved hjelp av avgifter og deltakelse i kvotesystem.
Olje- og gasselskapene på norsk sokkel vil med regjeringens forslag til statsbudsjett eksponeres for en samlet karbonpris på ca. 1 800 kroner per tonn CO₂.
For å sikre næringens konkurransekraft, og for å gi trygghet til å foreta langsiktige klima- og teknologiinvesteringer, er imidlertid forutsigbarhet også i utviklingen av karbonprisen viktig.
Kvoteprisen i EU har økt kraftig de siste årene, i våres var kvoteprisen for første gang over 100 euro tonnet. Prisen vil svinge fremover, men på et stadig høyere nivå, særlig etter de siste kvotereformene.
Stortinget må ha blikket på kvoteprisen når CO₂-avgiften fastsettes, det er den samla karbonprisen som er avgjørende.
Det er derfor positivt at regjeringen ikke øker CO₂-avgiften for petroleumsnæringen utover prisjustering i årets budsjett.
Dette er i tråd med det vi oppfatter er Stortingets intensjon om en gradvis opptrapping av karbonprisen til en samlet pris på 2000 kroner per tonn i 2030.
