ERA Acute beregner miljørisiko ved oljeutslipp for ulike naturressurser og arter på sjøoverflate, i vannsøylen, på sjøbunnen og på strand. Den er basert på oppdatert kunnskap etter oppfølgingen etter kjente hendelser som f.eks. Deepwater Horizon-utblåsningen og grunnstøtingen av Exxon Valdez.
Metoden består av modeller for å beregne bestandstap etter en hendelse og tiden det forventes å ta før bestanden er tilbake til førnivå. Metoden bruker inngangsdata om hvor oljen kan drive og hvordan den spres i miljøet, og informasjon om hvor naturressursene befinner seg.
– Vi må hele tiden jobbe for at utslipp får lavest mulig konsekvenser for mennesker og miljø. Denne metodikken har nytteverdi når industrien skal undersøke hvor høy miljørisikoen er per år for et petroleumsfelt eller for en aktivitet det søkes tillatelse til virksomhet for. Internt brukes informasjonen til å styre risikoen, samt til å vurdere ulike beredskapstiltak opp mot hverandre mht. hvor godt de reduserer risikoen, sier Valborg Øverland Birkenes, fagsjef miljø
Om boken:
Metoden har tidligere vært presentert i bransjefora og konferanser. Metoden beskrives nå i en ny kort vitenskapelig bok i serien Springer Briefs in Science (SpringerBriefs in Environmental Science). Boken er tilgjengelig på Springer Assessing Environmental Risk of Oil Spills with ERA Acute - A New Methodology | Cathrine Stephansen | Springer Boka henvender seg både til ledelse og fagfolk innen operatørselskaper, konsulentselskaper og myndigheter. Den beskriver hvorfor en ny tilnærming var etterspurt, hva metoden kan brukes til og hvordan resultatene kan brukes. Videre gjennomgås metoden i detalj og viktige tema som valideringsprosessen mot historiske hendelser og håndtering av usikkerhet er også omtalt.
Forfatterne er Cathrine Stephansen (Akvaplan-niva AS), Anders Bjørgesæter (IKM Acona), Odd Willy Brude (DNV), Ute Brönner (SINTEF Ocean), Tonje Waterloo Rogstad (Equinor Energy ASA), Grethe Kjeilen-Eilertsen (Total E&P Norge AS), Jean-Marie Libre (Total), Christian Collin-Hansen (Equinor Energy ASA). Metoden er utviklet for operatørselskapene ved Equinor og Total, og har blitt støttet finansielt av Norsk olje og gass og Norges forskningsråd under DEMO2000 i deler av utviklingen. Det faglige utviklingsarbeidet har vært gjennomført av Akvaplan-niva, IKM Acona, DNV og SINTEF, og det er utviklet et eget verktøy av Geodata for å kjøre beregninger og se resultater.
