OPPSTART: Produksjonen på det nye Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen kan komme i gang i desember. Operatør AkerBP har fått klarsignal fra Oljedirektoratet. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass
Av Erlend Jordal, samfunnskontakt i Norsk olje og gass
I Aftenposten 18. oktober skriver Bjørn Stærk om oljevennene og «Den norske klimakosen». Han lister opp det han mener er de eneste tre alternativene verdens befolkning har foran seg:
1. Vi kan slutte å lete etter olje og gass, og sette opp farten på det grønne skiftet.
2. Vi kan håpe på et karbonfangstmirakel.
3. Vi kan gi opp.
Men verden velger ingen av disse tre alternativene. Verden velger dette:
Alternativ 4: Vi reduserer utslippene, gjennom vekst i fornybar, gjennom energieffektivisering, gjennom kvotesystemer for utslipp, gjennom grønnere skatter, gjennom karbonfangst og lagring – samtidig som vi produserer mye mer energi til stadig flere mennesker.
Miljøbevegelsens kortslutning
Når miljøbevegelsen snakker om å slutte med olje og gass i morgen, om ti år, om tretti år. Hva er rett? Det vi vet er at alle seriøse scenarier sier at det selv i 2050 vil være stor etterspørsel etter olje og gass. Olje og gass vil stå for om lag en tredjedel av det totale energiforbruket i verden. Og det er innenfor togradersmålet. Det viser prognosene fra Det internasjonale energibyrået, IEA – som alle styresmakter og land bruker som underlag for sin energipolitikk.
Produksjonen fra verdens oljefelt faller naturlig med rundt fem prosent hvert år. For å erstatte denne produksjonen er vi nødt for å lete etter mer. Hvis ikke vil verden oppleve et stort gap mellom behovet for energi, og det som kan leveres av energi.
Som en del av losingen gjennom klimadiskusjonen, vil vi nok også være forsiktig med å bruke «Oil change international» som et sannhetsvitne, slik Bjørn Stærk gjør. Dette er en radikal amerikansk organisasjon – som skriver på sin egen hjemmeside at de utvikler aggressive kampanjer mot olje- og gassindustrien.
Organisasjonen mener oljenæringen alene står bak det meste som er vondt i verden, fra kriger til brudd på menneskerettighetene, til fattigdom og økende ulikhet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
PÅ JOBB: En oljearbeider på Troll-plattformen i norsk høstsol. Foto: Tommy Ellingsen, Norsk olje og gass
Verdens energisituasjon
Hva er energisituasjonen nå? Med de siste globale tallene for 2014 som er lagt frem av IEA dekket de «nye» fornybare (vind, sol, geovarme) 1,4 prosent av verdens energiforsyning.
Vannkraft, ved og søppelforbrenning, som alle er fornybare, holdt seg på samme andel som de har hatt i over 40 år – 12,7 prosent. Selv om vannkraften øker, så øker totalforbruket også.
Fossile kilder med kull (28,6 prosent), olje (31,3 prosent) og naturgass (21,2 prosent) utgjør sammen med atomkraft (4,8 prosent) resten av verdens totale energiforbruk. Kull utgjør over 45 prosent av alle CO2-utslipp i verden.
Raske reduksjoner her er de beste klimatiltakene!
Denne energimiksen skal vi snu rundt, sakte, men sikkert, år for år. Utslippene skal ned, verdensøkonomien skal vokse, flere skal få tilgang til energi og levestandarden skal opp.
Vi er teknologioptimister, og vi vet at mange steder i verden går det riktig vei. I Norge forskes det intensivt på fangst og lagring av CO2. Vi kutter utslipp, og vår industri som forurenser kjøper kvoter. Disse kvotene reduseres med 2,2 prosent hvert år, dermed vil vi nå de målene som EU har satt om over 40 prosent reduksjon.
Men med all respekt for mennesker som har andre idealer, så blir altså energibehovet til i underkant av fem milliarder mennesker dekket av fossile kilder i dag. Vi kan altså ikke bare skru av lyset. Og verden har en dobbel utfordring. Samtidig som vi reduserer utslippene våre, vil det komme en betydelig økt etterspørsel etter energi. I dag er vi over sju milliarder mennesker på jorden. I 2050 vil vi være ni.
Klimadugnad hjemme
I 2015 var over 200.000 mennesker i Norge knyttet til petroleumsnæringen, ifølge Statistisk Sentralbyrå. 200.000 såkalte «oljevenner». Alle disse oljevennene vet at vi er en del av et globalt energisystem som er i endring, men som også selv tar ansvar. Industrien skal gjøre sin del av klimadugnaden i Norge ved å kutte over 3,7 millioner tonn CO2 frem mot 2050.
Vår jobb er å lose folk gjennom energi- og klimautfordringene. Vi er ikke interessert i kos. Vi er interessert i å jobbe. Jobbe videre for å redusere utslippene, bidra inn i energimiksen som er i endring, samtidig som vi sørger for den velferden mange tar for gitt. Mens vi når klimamålene fra Paris.
Vi trenger ikke velge – vi trenger å jobbe smartere.
