Et klimaansvar
Fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) er et sikkert og kostnadseffektivt klimatiltak støttet av FNs klimapanel som et nødvendig virkemiddel for å kunne oppnå målene i Parisavtalen. På norsk sokkel har vi over 25 års erfaring med trygg lagring av CO₂. CO₂ blir lagret permanent under forseglende bergarter, med de samme mekanismene som har holdt hydrokarboner fanget i undergrunnen i millioner av år.
CCS er en klimaløsning som kan fjerne CO2-utslipp fra tungindustri, legge til rette for nye energiformer som hydrogen, og etablere nødvendig infrastruktur for å permanent fjerne CO2 fra atmosfæren. I tillegg til å redusere CO2-utslippene fra forbrenning av kull, olje og gass, er CCS nødvendig for å kunne fjerne CO2 som skjer i kjemiske prosesser i industrien, eksempelvis ved oppvarming av kalkstein som ledd i sementproduksjon, og fjerne CO2 fra atmosfæren ved å fange CO2 direkte fra luft eller biogene kilder. Rundt en fjerdedel av globale CO2 utslipp kommer fra industri-sektoren, og disse utslippene er generelt vanskelig å fjerne – såkalt hard-to-abate – uten bruk av CCS.
En god mulighet for Norge
Norsk sokkel vil kunne dekke en betydelig del av Europas lagringsbehov, og har svært gode forutsetninger for utvikling av CO2-transport og -lagring. Vi har en geologi som er velegnet for lagring, og vi kan bruke kompetansen og erfaringen selskapene har utviklet fra petroleumsvirksomheten. Transport og lagring av CO₂ vil gi arbeidsplasser under utbygging og drift. I tillegg vil utvikling av CCS i Norge kunne bidra til eksport av norsk teknologi og kompetanse.
I Norge har myndighetene spilt en avgjørende rolle i introduksjon av CCS gjennom betydelig støtte til prosjektet Langskip. Med fangst av CO₂ fra to landanlegg i Oslo og Brevik, transport til Øygarden utenfor Bergen og videre med rør til Northern Lights sitt CO2-lager utenfor vestkysten av Norge, legger Langskip til rette for ny virksomhet på norsk sokkel. Dette er imidlertid bare et første steg for at vi skal nå våre klimamål, og ytterligere lagerkapasitet på norsk sokkel er under planlegging.
Behov for samarbeid for å bygge et marked
CO₂ fangst, transport og lagring er i dag ikke kommersielt lønnsomt. EU ETS kvoteprisen er foreløpig for lav til at det lønner seg for industri og kraftprodusenter i Europa å investere i fangst av CO2. Å tilby kommersielle tjenester for transport og lagring til industribedrifter i et ikke-eksisterende CO₂-marked med lav betalingsvilje er utfordrende. Skal Norge bli en konkurransedyktig CO₂-lagringsnasjon kreves et nært samarbeid med myndighetene, både for å utvikle et egnet regelverk, men også for å bygge skala som vil bidra til å få ned kostnadene.
Nest etter manglende lønnsomhet, er mangelen på å få etablert et marked og behovet for koordinering på tvers av verdikjeden, den største utfordringen for realisering av CCS prosjekter i Europa. Koordinering innebærer at fangst- og lageraktører må inngå forpliktende langtidsavtaler med hverandre med gjensidig akseptable betingelser. Norske myndigheter har hittil tatt en avgjørende koordinerende rolle og skal vi lykkes, er det noe de må fortsette med.
Hva skjer i EU?
EU har ambisiøse planer for utvikling av CCS verdikjeder, og peker på behov for fangst av 50 millioner tonn per år (Mtpa) i EU i 2030, og 280 Mtpa i 2040. Utvikling av europeisk infrastruktur for CO2-transport og -lagring er nødvendig for å kunne ta i bruk CCS verdikjeder i så stor skala. EU har derfor publisert en strategi for hvordan tilstrekkelig skala skal oppnås. Strategien presenterer virkemidler for å adressere flere utfordringer, hvor manglende lønnsomhet og lite koordinering av verdikjedene i et umodent marked er sentrale elementer. Visjonen er å etablere et enhetlig marked for industriell CO2 håndtering som en nøkkel for å nå karbonnøytralitet i 2050.
Net-Zero Industry Act (NZIA) er en annen viktig brikke i EUs planer om å utvikle et marked for industriell CO2 håndtering. Denne forordningen pålegger olje- og gassprodusenter i EU å investere i totalt 50 Mtpa CO2 injeksjonskapasitet innenfor EU innen 2030. Offshore Norges posisjon på NZIA viser til at utvikling av en lagringsindustri for CO2 bør skje på forretningsmessig grunnlag, og at det må unngås at selskap på norsk sokkel blir forpliktet til å bygge ut kapasitet for CO2-lagring som det ikke fanges nok CO2 til å utnytte.
Du kan høre mer om karbonfangst og- lagring fra en av våre medlemsbedrifter, Northern Lights, her:
Les de siste nyhetene om karbonfangst og- lagring her.
Mer om våre medlemmers aktiviteter innen CCS kan du lese her.