For å vise hvor alvorlige konsekvenser en hydrokarbonlekkasje kan medføre brukes en lekkasje på 1 kg/s som eksempel. En hydrokarbonlekkasje på 1 kg/s kan føre til følgende:
- Dersom gassen antenner med én gang, vil det føre til en jetbrann. Flammelengden vil være lengre enn 12 meter dersom den ikke treffer utstyr eller vegger i modulen. Dersom flammen treffer prosessutstyr, kan brannen etter kort tid føre til lekkasje i dette utstyret, noe som kan resultere i en enda større brann.
- Dersom brannen antenner etter en stund (noen få minutter), kan gassen ha blandet seg med luft til en eksplosiv blanding. Da kan det bli en eksplosjon. Dersom denne ødelegger annet prosessutstyr, vil resultatet kunne være en etterfølgende større brann.
For å unngå antenning er det EX-sikkert utstyr i prosessområdet. Det er også automatisk utkobling av potensielle tennkilder. Dette reduserer sjansen for antenning. Det er imidlertid en kjensgjerning at en hydrokarbonlekkasje også kan antennes av statisk elektrisitet, energien i selve bruddet eller som en følge av andre ting som en ikke har kontroll på. Den beste måten å sikre seg mot at lekkasjen skal føre til en storulykke, er derfor å unngå at lekkasjen skjer i det hele tatt.
Den største storulykken vi har hatt i Nordsjøen skjedde på Piper Alpha på Britisk sokkel i 1988. I denne ulykken omkom 167 personer, det vil si mer enn 2/3 av de som var tilstede på plattformen. BBC har laget en informativ dokumentar om Piper Alpha ulykken: «Spiral to disaster». Programmet er utgitt på DVD og er tilgjengelig for kjøp(ekstern lenke).