Havbunnsmineraler er sulfider, manganskorper og mangannoduler som dannes i de dype delene av havet, gjerne over 1000 meter under havoverflaten. Disse mineralene inneholder metaller som kan være økonomisk interessante. På norsk sokkel er det påvist høyt innhold av kobber, sink, kobolt og enkelte sjeldne jordarter.
Disse metallene benyttes i teknologier som er avgjørende for det grønne skiftet, som for eksempel solceller, vindturbiner og batterier. Etterspørselen etter disse råvarene er derfor anslått å øke kraftig i årene som kommer, samtidig som det vil bli et stadig større fokus på bærekraftige verdikjeder og forsyningssikkerhet på tilbudssiden.
I dag er utvinningen og prosesseringen av enkelte mineraler og metaller globalt svært geografisk konsentrert. For at tempoet i det grønne skiftet skal øke er vi avhengige av et tilstrekkelig og stabilt tilbud av nødvendige råmaterialer. Når tilbudet er svært konsentrert, blir det også sårbart for plutselige skifter i handelspolitikk eller konflikt. Dette kan føre til volatile priser på de aktuelle materialene og senke tempoet i det grønne skiftet, det samme kan underinvesteringer i ny ansvarlig utvinning.
Norge kan med sine forekomster på norsk sokkel bli en stabil og trygg tilbyder av sertifiserte metaller på samme måte som vi har levert olje og gass i mange tiår. Utvinningen av havbunnsmineraler i Norge representerer en stor mulighet for industrien og kompetansen som finnes i tradisjonell olje- og gassvirksomhet. Norge kan bli et foregangsland på dette feltet med høyt fokus på teknologiutvikling, miljøsikkerhet og lokal verdiskaping. Myndighetene og næringen ønsker derfor å undersøke muligheten og potensialet for denne typen utvinning.
Solberg-regjeringen satt i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på deler av kontinentalsokkelen våren 2020 og program for konsekvensutredning ble fastsatt i september 2021. Konsekvensutredningen vil etter det skissert tidsplanen sendes på høring fjerde kvartal 2022.