Kort fortalt:
Her er mer om våre innspill til forvaltningsplanen
- Forvaltningsplanen er det viktigste verktøyet for ansvarlig og bærekraftig forvaltning av havet. Planen skal legge til rette for verdiskaping, samtidig som økosystemene og naturmangfold opprettholdes.
- Oppdatert kunnskap må legges til grunn for å vurdere påvirkning fra ulike næringer
- Forvaltningsplanene er det viktigste verktøyet for forvaltning av næringsaktivitet og verdiskaping i havet, og må etterleves av sektormyndighetene.
- SVO betyr ikke at et område er vernet, men at næringsutøvere i havet må utvise særskilt aktsomhet knyttet til en konkret miljøverdi i et område
- Miljøverdi* og sårbarhet** må fortsatt være grunnlag for å definere et område som Særlige verdifulle og sårbare områder (SVO). Forvaltningsmessige tiltak*** skal kun innføres i de deler av SVO-ene der det er relevant for faktisk tilstedeværende sårbare naturressurser og planlagt aktivitet. Det kan ikke pålegges restriksjoner mot næringsaktivitet, uten at det er gjennomført konkrete sårbarhetsvurderinger som viser behov for tiltak.
- Nye, fornybare næringer må også kunne ha aktivitet i SVO-er. Forvaltningsplanen må legge til rette for sameksistens.
- Det må på plass et omforent risikobegrep og gradering for risiko, på tvers av alle næringsvirksomheter i havet.
Siden systemet ble etablert på begynnelsen av 2000-tallet, har man høstet erfaringer, og planene er stadig blitt forbedret. Det er fra alle hold, fra akademia til næringsliv, jobbet systematisk for å forbedre kunnskapsgrunnlaget som planene er bygd på. Selv om økosystemene er i stadig endring har en i dag betydelig bedre kunnskap enn tidligere.
*Miljøverdi: eksempelvis fisk, bunnsamfunn, koraller, sjøpattedyr
** Sårbarhet: vurdering av hvordan en miljøverdi blir påvirket av en aktivitet
*** Forvaltningsmessige tiltak: for eksempel forbud mot aktivitet, krav til sjøbunnskartlegging, boretidsbegrensing