Påstand 1: Elektrifisering av norsk sokkel er unødvendig
Svar: Norsk sokkel står for omtrent en fjerdedel av de samlede klimagassutslippene i Norge. Det er helt avgjørende for at Norge skal nå de nasjonale klimamålene at vi elektrifiserer deler av norsk sokkel. Olje- og gassnæringen i Norge skal redusere egne utslipp med 50 prosent innen 2030 og ned mot null i 2050. Hovedvirkemiddelet vil være elektrifisering
Elektrifiseringsprosjektene som planlegges er gjennomgående rimeligere enn mange av tiltakene i andre sektorer i Norge og er både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hvert enkelt prosjekt vurderes hver for seg etter forventninger om fremtidig karbonpris, kraftsituasjonen og feltets levetid før det eventuelt besluttes å elektrifisere.
Konklusjonen er klar: Elektrifisering av eksisterende og nye felt er det viktigste tiltaket for å nå klimamålene. Uten elektrifisering av deler av olje- og gassvirksomheten, så blir det dyrere og svært krevende å nå Norges klimamål.
Påstand 2: Det er norske forbrukere som betaler for elektrifiseringen av sokkelen gjennom høyere strømpris og økt nettleie
Isolert sett vil all økt forbruk føre til høyere priser. Vi trenger imidlertid mer kraftproduksjon og infrastruktur for strøm hvis vi skal elektrifisere eksisterende industri på land og til havs, til nye industriarbeidsplasser, transportsektoren og annet økt privat forbruk. Alt dette vil kreve store investeringer i både kraft og nett.
Uavhengig av elektrifisering av deler av sokkelen vil Norge trenge mer kraft for å unngå at norske forbrukere får økt strømpris i årene fremover. Det bekrefter også Regjeringens energikommisjon som kom i februar 2023. Diskusjonen bør derfor ikke være for eller mot elektrifisering av sokkelen generelt, men hvordan vi kan bygge ut mer fornybar kraft og strømnettet.
Realiteten er at nærings- og industriutvikling bremses opp fordi det ikke produseres nok kraft og finnes nok kapasitet i strømnettet. Den utfordringen må vi løse sammen og olje- og gassnæringen vil bidra gjennom for eksempel å bygge ut havvind.
Påstand 3: Andre industriprosjekter trenger den krafta som olje- og gassnæringen skal bruke til å elektrifisere
Svar: Skal vi bruke mer kraft må vi produsere mer kraft. Det norske industrieventyret har aldri vært et nullsumspill, der kommuner og lokalpolitikere må krangle om hvem som har rett til krafta, industrien og arbeidsplassene. Nå er vi inne i en periode der vi bruker og vil bruke mer kraft, samtidig som det er lite ny kraftproduksjon på vei, spesielt i Nord-Norge. Dersom den til enhver tid gjeldende kraftsituasjonen hadde begrenset norsk industripolitikk de siste 70 årene, hadde vi aldri bygget ut hverken nye kraftverk eller ny industri.
Olje- og gassindustrien ønsker å være med å løse den krevende kraftsituasjonen, blant annet gjennom å bygge ut havvind.
På samme måte som 420-linja fra Skaidi i Finnmark bygges fordi industrien trenger nettutvikling- og forsterking, har det blitt bygget ut økt kraftproduksjon over hele landet i takt med industriutviklinga. Et nei til kraftutbygging er også et nei til industri. Og et nei til industrien er også nei til ny kraftutbygging. Det ene henger sammen med det andre og vise versa. Det vil bli vanskelige diskusjoner og dilemmaer fremover, men vi kan ikke forkaste klimamålene våre og effektive tiltak over bord med en gang det blir utfordringer.
Påstand 4: Norsk sokkel kan bruke andre tiltak for å redusere utslipp
Svar: Mesteparten av utslippene på norsk sokkel kommer av at en brenner gass i gassturbinene for å produsere kraft på plattformene. Å erstatte gassturbinene med strøm fra land reduserer utslippene i Norge og globalt.
Olje- og gassnæringen jobber hele tiden med å finne gode klimatiltak som kan gi effektive utslippskutt. Ved siden av elektrifisering jobbes det derfor med energieffektivisering, utvikling av CO2-fangst og lagring, kompakte kombikraftanlegg og bruk av hydrogen og ammoniakk. For å nå målet om 50 % utslippsreduksjon i 2030, er det kun elektrifisering med kraft fra land som gir store nok utslippskutt raskt nok.
Videre jobber aktørene i olje og gassindustrien med å utvikle nye verdikjeder som kan gi store utslippskutt utenfor norsk sokkel. Suksess på dette området vil være avgjørende for at Norge og Europa skal nå målene i 2050.
Påstand 5: Elektrifisering av sokkelen må skje med havvind
Svar: Det er bare syv år til 2030. Stortinget forventer at olje- og gassnæringen har kuttet utslippene med 50 % innen da. Kraft fra land er hovedvirkemiddelet og vi må jobbe sammen for å løse den krevende kraftsituasjonen. Etter hvert vil havvind i større grad være med å elektrifisere sokkelen og avhjelpe den pressede kraftsituasjonen, men det er behov for et større tempo i havvindutbyggingen. For å sikre fleksibilitet og økonomi for havvindparkene samt stabil drift av plattformene må det etableres to-veis kabler til og fra land. Det er blant annet fordi plattformene trenger kraft også i de periodene det ikke blåser.
Påstand 6: Reduserte utslipp ved elektrifisering flyttes bare til et annet land og har derfor ingen klimaeffekt
Å erstatte bruk av gass med fornybar strøm på plattformene har en global klimaeffekt – på samme måte som når man bytter ut en bensinbil med en elbil, eller kutter ut fossilt brensel i landbasert industri.
En rapport utarbeidet av Thema Consulting på oppdrag fra Offshore Norge viser at elektrifisering av norske olje- og gassinstallasjoner reduserer norske, europeiske og globale klimagassutslipp via markedseffekter i kraftmarkedet, gassmarkedet og kvotemarkedet.
Påstand 7: Det er dyrt og usikkert klimatiltak å forsyne oljeplattformer med strøm fra land. Vi kan nå klimamålene ved å kjøpe kvoter i stedet
Det som er dyrt er å la være å elektrifisere. Politikerne har vedtatt at den samlede CO2-avgiften skal opp til 2000 kr/tonn CO2 i 2030 og med den siste innstrammingen av EU ETS kan den bli høyere enn dette.
Næringen må planlegge videre for 2040 og 2050. De plattformene som elektrifiseres nå har lang levetid og må være tilpasset stadig høyere CO2-priser. Co2-avgift og utslippskvoter er det viktigste tiltaket for å sikre lavere utslipp av klimagasser og tiltak som er billigere enn å betale avgiften bør gjennomføres. Det er derfor meningsløst å kjøpe kvoter dersom det er mer kostnadseffektivt å elektrifisere plattformene. Elektrifiseringsprosjektene som er gjennomført, planlagt og besluttet i Norge er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme og vil sikre at feltene kan produsere med minimale utslipp i lang tid framover. Dette vil sikre vårt konkurransefortrinn som produsent av olje og gass med et lavt karbonavtrykk fra produksjonen, sikre arbeidsplasser og samfunnets inntekter også i fremtiden.
Påstand 8: Elektrifisering av norsk oljeproduksjon er grønnvasking og uansett kommer mesteparten av utslippene fra sluttbruk
Svar: Alle deler av samfunnet og alle sektorer må redusere sine utslipp om vi skal nå klimamålene. Det gjelder transportsektoren, landbruket, industrien og petroleumsindustrien. Utslippene fra produksjon av olje og gass i Norge er lave og vil bli enda lavere ved å elektrifisere flere av feltene på sokkelen. Det vil være viktig for å redusere både norske og globale utslipp. Næringen har også en unik mulighet til å bidra til reduserte utslipp fra bruk av olje og gass i andre industrisektorer gjennom å tilby lagring av Co2 og produksjon av blått hydrogen.
Dette kombinert med at mange av sluttbrukerne av norsk olje og gass også har vedtatt netto nullutslippsmål for sine utslipp er ikke grønnvasking, men vil tvert imot medvirke til at Norge kan få store industrielle konkurransefortrinn gjennom det grønne skiftet.
Påstand 9: Europa omstiller seg vekk fra fossilt, og det vil ikke være behov for norsk olje og gass utover 2030-tallet
Svar: Europa vil fortsatt trenge norsk olje og gass, selv om de når sine klimamål i Fit-for-55 og RePowerEU og EUs importbehov av gass vil fortsatt være større enn Norges eksportkapasitet. I fremtidens marked vil det være den oljen og gassen som leveres med lavest utslipp og til lavest pris som vil bli brukt. Den norske rørgassen er i en særstilling når det gjelder lave utslipp under produksjon og transport og har 10 ganger lavere utslipp enn for eksempel den amerikanske naturgassen som kommer som LNG til Europa på båt.
Det er derfor både i Norges og Europas interesser at vi utvikler og ikke avvikler norsk olje- og gassnæring og en avtale om å styrke energisamarbeidet er formalisert i en felles erklæring mellom Norge og EU