Kort fortalt:
- Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner er en viktig forutsetning for at Norge skal nå sine klimamål
- Vi elektrifiserer ikke for enhver pris
- Krav om erstatningskraft vil kunne stoppe elektrifiseringsprosjekt
Les mer om gode grunner til å elektrifisere her.
Klimamålene
Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner er en viktig forutsetning for at Norge skal nå sine klimamål. Vår industri skal kutte utslippene med 50 prosent innen 2030. Uten elektrifisering av deler av sokkelen, vil verken olje- og gassnæringen eller Norge nå sine klimamål.
Å erstatte bruk av gass med fornybar strøm på plattformene har også en global klimaeffekt – på samme måte som når man bytter ut en bensinbil med en elbil, eller bytter ut fossilt brensel i landbasert industri. Det viser rapporter utarbeidet av Thema Consulting.
Store deler av jobben er gjort
Tre elektrifiseringsprosjekter som nå planlegges er: områdeløsning Halten, områdeløsning Tampen og Balder/Grane. Disse tre prosjektene trenger om lag 3 TWh kraft til sammen, som utgjør en liten andel av den totale kraftetterspørselen.
Gjennomføres disse prosjektene, er mesteparten av elektrifiseringen på sokkelen gjennomført. Dersom disse prosjektene ikke gjennomføres, nås ikke klimamålet Stortinget påla bransjen i 2020 om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. Disse prosjektene legger også grunnlaget for å redusere utslippene ned mot 70 prosent innen 2040 og til nær null i 2050.
Elektrifiseringsprosjektene må være lønnsomme
Vi elektrifiserer ikke for enhver pris, og de elektrifiseringsprosjektene som planlegges gjennomført er rimeligere enn mange av tiltakene i andre sektorer i Norge. Hvert enkelt prosjekt vurderes hver for seg. Kostnad, kraftsituasjonen og feltenes levetid er blant faktorer som vurderes før det besluttes å elektrifisere.
De gjenstående elektrifiseringsprosjektene på sokkelen har relativt marginal lønnsomhet. En endring i rammebetingelsene ved at det stilles krav om erstatningskraft kan føre til at marginale prosjekter ikke lengre er samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk forsvarlige og dermed ikke blir gjennomført.
Mange selskaper jobber også aktivt med forskning og utvikling av nye teknologier, som karbonfangst på installasjonene, kompakte kombikraftanlegg og bruk av hydrogen eller ammoniakk for kraftgenerering på sokkelen. Disse teknologiene vil trolig ikke bidra med store utslippskutt i 2030, men kan bli viktige for at Norge og Europa skal nå sine klimamål i 2050.
Havvind
Vi må jobbe sammen for å løse den krevende kraftsituasjonen, samtidig som vi skal nå klimamålene. KonKraft-partnerne var tidlig ute og oppfordret myndighetene til å legge til rette for en ambisiøs havvindsatsing, og industrien er fornøyd med at et bredt stortingsflertall er tydelig på at det må legges til rette for jevnlige tildelinger av nytt areal for å nå målet om 30 GW innen 2040. Men vi må ha enda større tempo i utviklingen dersom havvind i større grad skal være med å elektrifisere sokkelen og avhjelpe den pressede kraftsituasjonen.
Konkurransekraft
Alle næringer, både i Norge og ellers i verden, møter krav fra kunder, forbrukere og myndigheter om å redusere sine utslipp. Med stadig høyere krav og avgifter vil det være de som kan produsere med lavest utslipp og til lavest kost som vil være mest konkurransedyktige. Elektrifisering av feltene hvor det er lønnsomt vil sikre at feltene kan produsere med minimale utslipp i lang tid framover. Det er viktig for sokkelens konkurransekraft og for samfunnets inntekter langt inn i fremtiden.