Kort fortalt:
- Verdens etterspørsel etter energi øker, og CO₂-fangst og lagring blir helt sentralt for å redusere utslipp fra energiproduksjon og industrielle prosesser
- Norge må sørge for rammevilkår som vil gjøre det lønnsomt å realisere betydelig lagringskapasitet på norsk sokkel innen 2030.
- I en tidlig fase, inntil CCS blir kostnadseffektivt, vil det være behov for offentlig finansiell støtte til kunder av lagrene.
Norsk sokkel skal være et konkurransedyktig lagringssted for CO₂ fra Norge og resten av Europa. Det må raskt bygges opp en storskala industri for CO₂-håndtering i Norge.
Verdens etterspørsel etter energi øker, og CO₂-fangst og lagring blir helt sentralt for å redusere utslipp fra energiproduksjon og industrielle prosesser. Norske myndigheter har lenge vært en global pådriver for utvikling av løsninger for CO₂-lagring og støtter opp om teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid på en rekke arenaer. Norske forskningsinstitusjoner og brede lag av norsk næringsliv og industri har over mange år bygget seg opp verdensledende kompetanse på området.
Fremstilling av hydrogen fra naturgass med CO₂-fangst og lagring representerer et stort potensial for å omdanne de norske naturgassressursene til lavutslippsenergi. Samtidig vil det være et viktig bidrag til EUs energiomstilling.
For å lykkes med en storskala kommersiell CCS-næring i Norge, mener vi at følgende viktige premisser må på plass:
1. Sikker etterspørsel av lagertjenester
Norge må sørge for rammevilkår som vil gjøre det lønnsomt å realisere betydelig lagringskapasitet på norsk sokkel innen 2030. For å muliggjøre investeringsbeslutninger i CO₂ transport- og lagringsprosjekt, må det sikres nok kunder med betalingsvilje for tjenestene over tilstrekkelig tid. I en tidlig fase, inntil CCS blir kostnadseffektivt, vil det være behov for offentlig finansiell støtte til kunder av lagrene.
2. Effektive prosesser for tildeling av tilstrekkelig lagerkapasitet
Vi trenger effektiv tildeling av lisenser for utvikling av lagervolum for å kunne begynne planlegging av infrastruktur og utvikling av marked. Det må også være mulig å gjennomføre lagringsprosjekter og investeringsbeslutninger effektivt.
3. Infrastruktur som knytter relevante utslippsland i Europa til lagre på norsk sokkel
Norge må videreutvikle det tette samarbeidet med EU rundt CCS, og sikre Norges interesser innenfor CO₂ lagring, ved å blant annet arbeide for utvikling av CO₂-transport og infrastruktur mellom Norge og relevante utslippsland i Europa. Inkludert en CO₂-rørledning fra Europe til Norge innen 2032.
4. Tilpassede og forutsigbare tekniske og finansielle krav
Det må utvikles hensiktsmessige og forutsigbare rammevilkår som sikrer klarhet rundt kravene om sikkerhetsstillelse knyttet til fremtidig lekkasje og overvåkning. Til tross for at CO₂ transport og lagring har flere likheter med olje- og gassindustrien, har det et annet risikobilde og lønnsomhetsprofil. At tekniske og finansielle krav som stilles fra myndighetene er forutsigbare og står i forhold til dette, er en forutsetning for å sikre lønnsomhet og beslutning om nødvendige investeringer.
5. Flere prosjekt må realiseres
For å drive ned kostnadene med CCS må det legges til rette for at flest mulig prosjekter kan realiseres. Gjennom oppskalering vil innovasjonskraften fra leverandørindustrien utløses, læringseffekter høstes og kostnadene for CCS reduseres betydelig. For å komme dit raskt, vil avgifts- og støtteordninger som insentiver til CO₂-fangst være avgjørende i en tidlig fase.
Som del av et klimapartnerskap mellom petroleumsbransjen og myndighetene bør det etableres et CO₂-fond som virkemiddel for å både redusere utslipp i petroleumssektoren, og skalere opp nye verdikjeder som CCS. Norge må innføre avgifts- og støtteordninger som insentiver til CO₂-fangst.
Vil du snakke med noen i Offshore Norge om karbonfangst -og lagring?
