7 gode grunner til å elektrifisere sokkelen med kraft fra land
- Elektrifisering er avgjørende for at både Norge og bransjen skal nå sine klimamål. En fjerdedel av Norges klimagassutslipp kommer fra olje- og gassektoren. Dersom elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på norsk kontinentalsokkel stanses, så vil Stortingets mål om å halvere utslippene fra sokkelen i 2030 ikke nås og Norge vil ikke nå sine klimamål.
- Elektrifisering er avgjørende for norsk sokkels konkurransekraft. Elektrifisering av innretningene på norsk sokkel er nødvendig for at olje- og gassektoren skal være konkurransedyktig i en lavutslipps framtid. Dersom man ikke elektrifiserer, er alternativkostnaden for å betale for CO2-utslippene anslått til 90 milliarder kroner fram mot 2050. Dersom utslippskostnaden for blir for høy, vil det være fare for tidlig nedstengning og tap av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon. Elektrifiseringsprosjektene som trenger kraft fram mot 2030 vil gi inntekter til staten, skape og opprettholde arbeidsplasser, sørge for store ringvirkninger og gi aktivitet i leverandørindustrien.
- Klimainvesteringene er avhengig av forutsigbare rammebetingelser. At det skapes usikkerhet om elektrifisering som er det mest effektive klimatiltaket bransjen har, og som har vært ønsket fra politikerne, bidrar til betydelig uforutsigbarhet for bransjens rammebetingelser. Det undergraver tilliten og investeringsviljen i teknologi som kutter utslipp. Dersom pågående elektrifiseringsprosjekter stoppes vil det være et alvorlig brudd på norsk forvaltningspraksis, og vil rokke ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i.
- Behovet for mer kraft til elektrifisering av sokkelen er relativt sett begrenset. Ifølge Statnett står elektrifisering av sokkelen for om lag en tiendedel av det totale omsøkte kraftbehovet, hvorav en stor andel allerede er reservert kapasitet. De tre elektrifiseringsprosjektene områdeløsning Halten, områdeløsning Tampen og Balder/Grane trenger om lag 3 TWh kraft til sammen, som utgjør en liten andel av den totale kraftetterspørselen. Gjennomføres disse prosjektene, er mesteparten av elektrifiseringen på sokkelen gjennomført.
- Krav om erstatningskraft eller andre løsninger vil kunne stoppe elektrifiseringsprosjektene. De gjenstående elektrifiseringsprosjektene på sokkelen har relativt marginal lønnsomhet. En endring i rammebetingelsene ved at det stilles krav om erstatningskraft kan føre til at marginale prosjekter ikke lengre er samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk forsvarlige og dermed ikke blir gjennomført. Andre tiltak som havvind og CCS vil være langt dyrere å gjennomføre og gi vesentlig lavere utslippsreduksjoner. Investeringskostnadene knyttet til et krav om erstatningskraft eller andre løsninger vil det dessuten være staten som i hovedsak må bære, siden kostnadene vil gå til fradrag i petroleumsskatten for rettighetshaverne. I tillegg må staten betale 100 prosent av kostnadene for SDØE/Petoros andel.
- Elektrifisering reduserer klimagassutslipp nasjonalt og globalt. Kutt i CO2-utslippene på sokkelen vil ha langvarig og positiv effekt på energimarkedet i Europa og helt klart bidra positivt til lavere klimagassutslipp både nasjonalt og globalt. CO2-utslippene på sokkelen er underlagt EUs kvotesystem. EU har planer om å redusere antall tilgjengelige kvoter ned mot null i 2040, og da har industrien som er underlagt EU ETS ikke noe annet valg enn å kutte sine utslipp om de fortsatt skal operere i Europa. I tillegg vil erstatning av kull og LNG fra andre land med norsk gass gi lavere globale utslipp.
- Europa trenger olje og gass fra Norge i lang tid framover. Skal man videreutvikle norsk sokkel og legge grunnlaget for at Norge kan fortsette å være en stabil og pålitelig leverandør av energi produsert med lave utslipp til Europa, må vi fjerne hele eller deler av utslippene fra installasjonene med lang levetid. Det betyr at Norge kan fortsette å bidra til EUs energisikkerhet både på kort og lang sikt, og utnytte ressurspotensialet på sokkelen på en kostnadseffektiv måte. EU har ambisiøse klimamål og store planer om å erstatte gass med fornybar kraft. Men selv i de mest ambisiøse klimascenariene vil EU har behov for betydelige mengder gass, og på lengre sikt også være avhengig av hydrogen produsert fra gass. Gass fra Norge har lavere karbonavtrykk enn gass fra andre land nettopp fordi sokkelen elektrifiseres, og vil dermed gjøre norsk gass konkurransedyktig også i en lavutslipps framtid.
Hvorfor skal vi elektrifisere sokkelen med kraft fra land?
Olje- og gassektoren er snart i mål med elektrifiseringen av sokkelen. Det jobbes nå med tre elektrifiseringsprosjekter, utover de som allerede er besluttet, som trenger kraft fra land.
Disse elektrifiserte knutepunktene skal leve lenge, og nye funn kan knyttes til i de neste par-tre tiårene uten at det øker utslippene. Til sammen trenger de om lag 3 TWh med strøm – og av alt innmeldt nytt kraftforbruk i Norge utgjør dette bare ca. 10 prosent.
Uten disse, vil utslippene fra sokkelen bli ca 2,5 mill tonn CO2 høyere hvert eneste år mellom 2030 og 2040.
Elektrifiseringsprosjektene er ikke bare helt nødvendig for å kunne nå Stortingets eget vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030, men er også hele grunnlaget for å nå en utslippsreduksjon ned mot 70 prosent i 2040 og for å nå målet om nær null utslipp i 2050.
Med høye CO2-kostnader vil det å ikke få kraft fra land kunne medføre at plattformer må stenges tidligere, og før de fornuftige olje og gassressursene er utvunnet på norsk sokkel.
I tillegg settes tusenvis av arbeidsplasser rundt om i landet i fare.
Reduksjon av utslippene på norsk sokkel er nødvendig nettopp for å sikre at vi fortsatt kan være en stabil leverandør av olje og gass til Europa på lang sikt.
Erfaringer fra Storbritannia viser at uforutsigbare endringer i vilkårene for olje- og gassindustrien svekker investeringsviljen og senker aktivitetsnivået.
Norge har et høyt skattenivå, men likevel har norsk sokkel vært attraktivt internasjonalt.
Og det er fordi investorer og selskaper har kunnet stole på politikerne ved at industrien har hatt forutsigbare rammebetingelser som fremmer konkurransekraft og istandsetter offshoreindustrien å gjøre kloke investeringer som rigger oss for en lavutslippsframtid.
Norsk olje- og gassindustri med underleverandører spredt over hele landet trenger trygghet for investeringene som må gjøres.