Et av verdens mest omfattende sporingsprogrammer for sjøfugl er nå inne i sin tredje periode. Når denne perioden avsluttes i 2026 vil det foreligge 13 år med detaljerte kartdata over tilstedeværelse av sjøfugl i hele den nordlige Atlanterhavet inkludert Barentshavet. For enkelte arter har vi også enda lengre dataserier.
Offshore Norge har koordinert den industrielle støtten til forskningsprogrammet SEATRACK i hele denne perioden. Prosjektet har i den tredje perioden, fra 2023 til 2026, en ramme på totalt 144 millioner NOK hvorav industrien bidrar med vel 32. Selskapene som bidrar er en blanding av havvind og petroleum.
SEATRACK ble etablert i 2014 som et fireårig program (fase I; 2014-2018), men ble i 2019 videreført i en fase II (2019-2022). Industrien bidro med til sammen vel 30 millioner kroner i disse to første periodene.
I havområdene som inngår i kartleggingen, finnes noen av verdens største sjøfuglbestander. Mer enn 40 millioner sjøfugl fra i underkant av 60 arter er antatt å benytte norske havområder gjennom året. Til sammen 34 av disse artene er nå rødlistet i Norge, hvorav 11 arter er kategorisert som kritisk eller sterkt truet. For industrien er kunnskap om sjøfuglenes forflytninger gjennom året avgjørende for å drive en bærekraftig næringsutvikling. Her leverer SEATRACK sammen med SEAPOP programmet vesentlige data for blant annet konsekvensvurderinger og miljørisikoanalyser.
Hovedhensikten med programmet var å kartlegge hvor de norske sjøfuglbestandene befinner seg i åpent hav utenfor hekkesesongen med hovedvekt på Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, men basert på resultatene fra den første perioden ble området utvidet til å omfatte hele Nord-Atlanteren. Sju land har deltatt i samarbeidet (Norge, Russland, Island, Danmark inkl. Færøyene og Grønland, Irland, UK, Canada) i tillegg til Frankrike og Polen gjennom sin aktivitet på Grønland og Svalbard.
Det er i dag økt aktivitet av nye næringer i havområdene inkludert utbygging av havvind. Dette bidrar til at programmet utvides i denne foreløpig siste perioden til også å dekke sjøfuglkolonier i Sverige, Tyskland og Frankrike. Kartet viser alle sjøfuglkoloniene som inngår i programmet. Russland utgår i fase tre som følge av internasjonale sanksjoner knyttet til Ukraina.
Programmet har omfattet hovedsakelig 11 arter (lunde, krykkje, lomvi, polarlomvi, ærfugl, toppskarv, polarmåke, sildemåke, gråmåke, alkekonge og havhest). I fase III utvides SEATRACK til å omfatte fem nye arter. Dette er storjo, rødnebbterne, havsule, alke og stormsvale. I tillegg vurderes makrellterne i den sørlige delen av området.
Programmet har i hele perioden vært en vesentlig pådriver for utviklingen av sporingsteknologien. I starten ble det brukt såkalte GLS loggere som ved registrering av lys i tillegg til en del andre data beregner omtrentlig posisjon. Utfordringen med loggerne er primært vekt og batterikapasitet. De såkalte GPS loggerne som har betydelig høyere nøyaktighet i posisjoneringen, har vært testet ut på et begrenset antall sjøfugl i fase II. Dette vil nå bli betydelig utvidet fra 2023-sesongen.
Programmet har helt siden starten vært en ubetinget suksess både med et betydelig antall vitenskapelige publikasjoner og med store og nyttige dataleveranser til forvaltning og industri.
