Resultatene i årets klima- og miljørapport er positive

Hvert år gir vi ut en klima- og miljørapport, dette er rapporten som oppsummerer 2022. 

Aktivitetsnivå i 2022 

Krig og energikrise har preget 2022, og det er i tiden fremover avgjørende at Norge opprettholder sine leveranser av naturgass til Europa på et stabilt høyt nivå.  

I 2022 ble det produsert 97,8 millioner Sm³ olje på norsk sokkel. Det er en liten nedgang sammenlignet med nivået i 2021. Da ble det solgt og levert 122 milliarder Sm³ naturgass (bcm). Det er en økning på 8 prosent sammenlignet med nivået i 2021. 

De midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet, innført sommeren 2020, har virket etter hensikten og aktivitetsnivået på norsk sokkel er stabilt. Det ble totalt levert utbyggingsplaner for 18 nye utbygginger og 13 planer for videreutvikling av felt i produksjon under de midlertidige endringene.  

I 2022 ble det avsluttet 34 letebrønner (30 undersøkelses- og 4 avgrensningsbrønner), en nedgang fra 40 brønner i 2021. Det ble også boret 2 lagringsbrønner for CO₂ på Northern Lights lisensen. Det ble gjort til sammen 12 olje- og gassfunn som ga en brutto ressurstilvekst på 52 millioner Sm³ o.e.  

Hovedfunnene i miljørapporten 2022 

Utslipp til luft 

Totale utslipp av klimagasser fra norsk sokkel og landanlegg under petroleumsskatteloven i 2022 var 11,6 millioner CO₂-ekvivalenter, som er omtrent det samme som i 2021. Utslippene er stabile på tross av at Melkøya startet opp produksjonen igjen i 2022. CO₂-utslipp per produsert var uendret fra 2021 til 2022 (7,6 kg/fat o.e.). 

Metanutslippene på norsk sokkel er lave i internasjonal sammenheng, og samlet metanutslipp gikk ytterligere ned fra 14 682 tonn i 2021 til 13 152 tonn i 2022. Dette er en nedgang på tross av økt gassproduksjon. 

Totale utslipp av NOx fra petroleumsvirksomheten er redusert med 6 prosent fra 2021 til 2022, og det er reduserte NOx-utslipp fra både turbiner og motorer. Oppstart av Melkøya bidrar med lave NOx-utslipp, da anlegget er utstyrt med NOx-rensing. 

Klimastrategien mot 2030 og 2050 følges opp i en egen årlig statusrapport.

Utslipp til sjø 

Utslipp til sjø består hovedsakelig av utslipp fra boring av brønner og produsert vann. Det er tillatt med utslipp fra brønner boret med vannbasert borevæske. Det er ikke tillatt å slippe ut oljebaserte eller kaks med vedheng av slike dersom oljekonsentrasjonen overstiger 1 vektprosent. Brukte oljebaserte borevæsker og borekaks blir enten fraktet til land som farlig avfall for forsvarlig håndtering, eller injisert i egne brønner i undergrunnen.    

Forbruk og utslipp fra boring henger sammen med aktivitetsnivået. Lavere boreaktivitet medførte en nedgang i utslipp av kaks boret med vannbaserte borevæsker, og bruk av oljebasert borevæsker ble redusert med 5 prosent. Det er videre økt injeksjon av kaks boret med oljebaserte borevæsker, og mengde farlig avfall sendt til land gikk ned i 2022 sammenlignet med 2021.  

I 2022 var utslippene av produsert vann 116 millioner m³, en nedgang fra 127 millioner m³ i 2021. Fra 2015 er utslippene redusert med over 30 millioner m³. Nærmere 30% av produsert vann injiseres tilbake i reservoaret for trykkstøtte. 

Gjennomsnittlig oljeinnhold i produsert vann for hele sokkelen har vist en synkende trend de siste par årene, men gikk opp fra 11,1 mg/l i 2021 til 11,8 mg/l i 2022. Myndighetskravet for oljeinnhold er 30 mg/I.  Både forskningsresultater, miljøovervåking og selskapenes risikobaserte modeller av disse utslippene, viser at miljøeffektene av utslippene er milde og begrenset til nærområdet av utslippet. 

Miljøfarlige kjemikalier 

Industrien arbeider aktivt med å substituere kjemikalier for å redusere risikoen forbundet med utslipp. Totale utslipp av kjemikalier gikk ned fra 189 000 tonn i 2021 til 171 000 tonn i 2022, og ca. 90 prosent av utslippene er i såkalt grønn kategori som har ingen eller svært liten miljøeffekt. De mest miljøfarlige kjemikaliene i rød og svart kategori utgjør nå henholdsvis 0,25 og 0,002 prosent av utslippene. 

Industrien har siden 1998 sammen med myndighetene hatt et nullutslippsarbeid for miljøfarlige kjemikalier, og utslippene er betydelig redusert siden den gang. Kontinuerlig forbedring er viktig, og industrien arbeider fremdeles med å erstatte kjemikalier for å redusere utslippene av miljøfarlige kjemikalier ytterligere. 

Utilsiktede akutte utslipp 

Et omfattende forebyggende arbeid i næringen for å unngå utilsiktede akutte utslipp har ført til en nedadgående trend i antall utslipp av olje over mange år. Det totale utslippsvolumet varierer betydelig fra år til år, og domineres av enkelthendelser. I 2022 var det totalt 43 akutte utslipp av oljer, hvorav 20 var med volum større enn 50 liter. Ser man bare på utslipp av råolje, var det totalt 25 utslipp og i kategorien større enn 1 m³ var det 5 utslipp i 2022. Totalt volum av akutte oljeutslipp i 2022 var 61 m³, en oppgang fra 31 m³ i 2021.  

Antall utilsiktede utslipp av kjemikalier gikk opp fra 160 i 2021 til 194 i 2022. Over halvparten av utslippene er små (mindre enn 50 liter), men totalt utslippsvolum gikk opp fra 124 m³ i 2021 til 388 m³ i 2022. Dette skyldes et par større enkelthendelser der den største var et utslipp på 160 m³ som skjedde i forbindelse med slangelekkasje ved lasting av drillvann. Hovedvekten av utslippene (99,7 prosent) er kjemikalier klassifisert som gule og grønne, med ingen eller liten miljøeffekt.  

I løpet av mer enn 50 års olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel har det ikke forekommet noen akutte utslipp som har medført skade av betydning på miljøet fra petroleumsvirksomheten. Et omfattende forebyggende arbeid i næringen for å unngå utilsiktede akutte utslipp har ført til en nedadgående trend i antall utslipp av olje over mange år. Det totale utslippsvolumet varierer i betydelig grad fra år til år, og domineres av enkelthendelser. 

Miljøovervåking 

Miljøovervåking utføres av uavhengige konsulenter etter myndighetens anbefaling. Industrien bruker betydelige ressurser hvert år på å undersøke hvilke utslipp som kan medføre effekter i naturmiljøet. Det utføres miljøovervåking av havbunnen og av vannsøylen i tillegg til visuell overvåking, særlig i områder med sårbar fauna.  

Resultater fra havbunnsundersøkelsene viser at effekter er knyttet til partikkelutslipp og nedslamming, i hovedsak noen ti-talls til noen hundre meter fra utslippet. For vannsøyleovervåkingen viser resultatene at akutte effekter på organismer i vannsøylen er begrenset til nærområdet av utslippet.  

Kunnskapsoppbygging og kontinuerlig forbedring 

Petroleumsnæringen er en aktiv bidragsyter til å bygge kunnskap om miljøverdier og potensielle miljøskadelige effekter av aktivitet fra virksomheten på norsk sokkel, og det jobbes systematisk med kontinuerlig forbedring for å redusere utslipp ytterligere. 

Noen eksempler:  

• Offshore Norge arbeider tett sammen med våre medlemmer og utvikler retningslinjer og håndbøker for å sikre en felles industristandard innenfor tema som miljøovervåking, avfallshåndtering, BAT, miljørisiko og miljørapportering.
• Ambisiøs klimastrategi med mål om å halvere utslippene i 2030 er satt for norsk sokkel gjennom Konkraft-samarbeidet, og følges opp med årlige statusrapporter. 
• Omfattende bidrag til kartlegging av miljøverdier som koraller og svamp på norsk sokkel. Det har også vært gjennomført mye forskning for å bygge kunnskap om disse artenes sårbarhet.  
• Petroleumsvirksomhetens miljøovervåking av havbunn har vært gjennomført siden 70-tallet, og også inkludert vannsøyle i de senere år. Her finnes lange, unike dataserier, og resultatene  fra det omfattende programmet viser at utslipp fra boreaktivitet kun har begrenset påvirkning nær der utslippet skjer.  
• Støtte til SEAPOP og SEATRACK programmene som bygger viktig kunnskap om sjøfugl.  
• SYMBIOSES-prosjektet har i flere faser simulert påvirkninger på fiskebestander av et tenkt oljesøl i norsk kystsone, og viser begrenset effekt selv ved større utslipp.     
• Kartlegging av gyteaktivitet til regulering av seismikkaktivitet - KINO prosjektet, SpawnSeis og andre forskingsprosjekt ved Havforskingsinstituttet for å etablere kunnskapsgrunnlag for seismikkrådgiving.  
• KnowSandeel er et samarbeid mellom petroleumsindustrien og Havforskningsinstituttet, ment til å forbedre kunnskap knyttet til tobisen sin sårbarhet for menneskelige aktiviteter.
• Bruk av beste tilgjengelige data og metodikk i miljørisikoanalyser og -vurderinger.  

Her kan du lese rapporten i sin helhet.