I dag er det et gapende misforhold mellom Norges, og verdens, klimaambisjoner for utbyggingen av fornybar energi, og tilgangen på de mineralene som er helt avgjørende for at de samme ambisjonene skal nåes. For å bygge ut sol-, vind og batteriteknologi trenger vi mineraler som kobolt, litium, nikkel og kobber; mineral som finnes på den norske havbunnen. Flere analyser viser at resirkulering alene ikke vil være tilstrekkelig for å møte fremtidens metallbehov. Når vi vet at verdens største produsent av mineraler er Kina, har Norge et særskilt ansvar for å utforske mulighetene for at de mineralene kan utvinnes i Norge. For spørsmålet er ikke om Norge eller verden vil trenge flere mineraler. Spørsmålet er hvor, hvordan og i hvilket land det skal utvinnes.
Er det noe det siste året har lært oss, er det at vi ikke kan gjøre oss ressursavhengig av totalitære regimer. Norge er i en unik posisjon med rikelig med tilgang på havbunnsmineraler og verdensledende marin kompetanse. Derfor er det bra at Regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding som åpner for leting og ressurskartlegging på norsk sokkel. Ikke bare fordi vi må kartlegge mulighetene for en fremtidig næring, men også fordi vi trenger mer kunnskap, spesielt om miljøkonsekvensene ved utvinning.
I førsteomgang ønsker man å åpne for en leteprosess, slik at man kan innhente kunnskap, kartlegge havbunnen og få belyst eventuelle miljøkonsekvenser ved utvinning. Det er allerede gjennomført en større, mer generell, konsekvensutredning, og derfor er det naturlig neste-steget å åpne for leting. For letevirksomhet er den eneste måten vi kan få kartlagt mulighetene og miljøkonsekvensene av en mulig havbunnsmineralnæring i Norge. Om det blir kartlagt store forekomster av klimakritiske mineraler, og en aktør ønsker å gå videre med utvinning, vil en ny konsekvensutredning måtte utarbeides og godkjennes, før produksjonstillatelse kan gis.
I en tid hvor klimakrisen krever energiomstilling og et voldsomt behov for mineralutvinning, er det vanskelig å se hvorfor Norge skal avstå fra å innhente mer kunnskap Som Senteret for Dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen, Norges fremste fagmiljø på området, sier i sitt høringssvar til olje- og energidepartementet,
«(..) er dagens faktagrunnlag tilstrekkelig til å starte en letefase under et juridisk rammeverk. Vi deler utredningens vurdering av at leteaktivitet vil ha liten miljøpåvirkning, forutsatt at den baserer seg på metodikk tilsvarende den som har vært benyttet i forbindelse med forskning og offentlig utredningsarbeid.»
Verden trenger mer mineraler om vi skal klare å bygge ut nok fornybar energi for å nå 1,5-gradersmålet. Og med våre naturgitte fortrinn og våre tradisjoner for en ansvarlig forvaltning av havet, har vi et særskilt ansvar for å utrede muligheten for en havbunnsmineralnæring i Norge. Vi kan ikke, nok en gang, lukke øynene, håpe at det ordner seg og overlate produksjonen av samfunnskritiske ressurser til totalitære regimer.
Håkon Knudsen Toven, samfunnskontakt og fagansvarlig for havbunnsmineraler i Offshore Norge
