I løpet av 2021 ble det gjennomført mer enn 150 energieffektiviseringstiltak på norsk sokkel med en samlet beregnet reduksjonseffekt på over 250 000 tonn CO2e per år. Hovedandelen (60 %) av disse reduksjonene kommer fra tiltak på roterende utstyr (kraftgenering, kompressorer og pumper) og fra faklingstiltak.
– Erfaringen vår er at selskapene kontinuerlig gjennomfører mange operasjonelle og tekniske tiltak som gir økt energieffektivitet på sokkelen. Dette har gitt gode bidrag til at norsk sokkel er i verdenstoppen med lave utslipp per produserte enhet. Hovedårsakene er strenge regelverkskrav, implementering av effektive operasjonelle og tekniske løsninger kombinert med verdens høyeste petroleumsindustrirelatert karbonpris. Den varslede økningen i karbonpris i kombinasjon med høye gasspriser vil medføre at enda flere energieffektiviseringstiltak blir lønnsomme, sier Benedicte Solaas, direktør for klima og miljø i Offshore Norge.
Samlet sett har tiltakene over tid hatt en betydelig effekt. Mange av tiltakene kan planlegges og gjennomføres innen kortere tid sammenlignet med andre typer tiltak – ofte fra under ett til fire år, fra tiltakene identifiseres.
Equinor som er det største operatørselskapet har kuttet 2 millioner tonn de siste 10 årene gjennom 650 store og små tiltak på sokkelen, landanleggene og innenfor leverandørkjeden.
Digitaliseringen representerer nye muligheter
Flere av selskapene er kommet langt i å ta i bruk kunstig intelligens og digitalisering i forbedringsarbeidet.
– Digitaliseringen gir muligheter for etablering av energiportaler i operatørselskapene som knytter KPIer på selskapsnivå til prosesser på installasjonsnivå der man kan følge energiforbruket online i sanntid, forteller Solaas.
Digitale modeller av plattformer og anlegg kan etableres og holdes oppdatert med data og status fra det fysiske anlegget. Dette gir nye muligheter til å kontinuerlig overvåke de ulike komponentene i prosess systemene.
To tiltak for økt energieffektivisering
For å realisere klimamålene er det viktig med konkurransedyktige rammevilkår som legger til rette for en effektiv industri- og klimapolitisk utvikling. Virkemidlene må stimulere til teknologiutvikling, innovasjon og oppskalering. Gjennom å styrke det offentlige virkemiddelapparatet er potensial for å øke energieffektiviseringen og dermed redusere utslippene ytterligere.
Enova:
Bør kunne bidra til å realisere tiltak som vil gi utslippsreduksjoner også for kvotepliktige utslipp. Dersom Enova kan støtte implementering av tiltak basert på eksisterende teknologi, vil det kunne redusere risiko og bidra til kostnadsreduksjoner for strategisk fornuftig teknologi med spredningspotensiale for å “rulle ut” teknologi som er ferdig kvalifisert, men hvor kostnadene foreløpig er for høye for enkeltselskap. Ordningene bør innrettes slik at Enova kan gi støtte utover demonstrasjon av første anlegg. Det vil si at tilgjengelig lav- og nullutslippsteknologi som kan bidra til å utløse utslippsreduserende tiltak i industrien også bør kunne motta støtte til implementering.
NOX-fondet:
Gjennom sine tildelinger av støtte til utslippsreduserende teknologier og ombygginger har NOx-fondet bidratt til en betydelig reduksjon av NOx-utslipp kombinert med energieffektivisering siden det ble etablert i 2008. NOx-tiltak i offshore petroleumsvirksomhet har ofte en positiv effekt ved at drivstofforbruket og CO2-utslippene også reduseres. Nåværende miljøavtale med myndighetene har blitt forlenget til 2027. For å sikre fortsatt reduksjon av utslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser anbefaler næringen at Miljøavtalen videreføres til 2030.
