Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 7. september.
Utslippene fra olje- og gassindustrien kan halveres innen 2030
Det er mulig å halvere utslippene på norsk sokkel i 2030. Men det avhenger av forutsigbare rammevilkår - og at planlagte kraft fra land-prosjekter ikke blir kansellert eller utsatt.
Produksjon av olje og gass står for en fjerdedel av utslippene i Norge. Dersom Norge skal nå klimamålene i 2030, må olje- og gassindustrien kutte sine utslipp. Sammen med KonKraft-partnerne har Offshore Norge lagt frem en statusrapport som viser at industrien er på god vei til å nå klimamålene, men det vil bli krevende.
Det viktigste enkelttiltaket for å få ned utslippene på norsk sokkel er elektrifisering med kraft fra land. Til sammen vil dette kunne redusere Norges totale utslipp i 2030 med rundt 9 prosent. Elektrifisering av sokkelen er et effektivt klimatiltak som gir reelle utslippskutt her hjemme og globalt. Istedenfor å bruke naturgassen til å produsere strøm på plattformene kan den brukes mer effektivt i kraftverk og husholdninger i Europa. I tillegg vil dette ha en klimaeffekt ved at naturgassen fra Norge erstatter bruk av kull eller import av annen gass med høyere karbonfotavtrykk.
Energieffektiviseringstiltak og redusert fakling spiller også en viktig rolle for å få ned utslippene på norsk sokkel. Det planlegges også noen elektrifiseringsprosjekter med kraft fra havvind i nærheten av olje- og gassplattformene. Sammen med Hywind Tampen vil disse tiltakene ha en begrenset effekt for å nå 50 prosent reduksjon i 2030 ettersom det kun er snakk om et par havvindmøller per prosjekt, sammenlignet med storskala utbygging av havvindparker.
Så må vi jobbe sammen for å løse den krevende kraftsituasjonen, samtidig som vi skal nå klimamålene. KonKraft-partnerne var tidlig ute og oppfordret myndighetene til å legge til rette for en ambisiøs havvindsatsing, og industrien er fornøyd med at et bredt stortingsflertall er tydelig på at det må legges til rette for jevnlige tildelinger av nytt areal for å nå målet om 30 GW innen 2040. Men vi må ha enda større tempo i utviklingen dersom havvind i større grad skal være med å elektrifisere sokkelen og avhjelpe den pressede kraftsituasjonen.
Industrien har tatt signalene knyttet til elektrifisering fra politikerne på alvor, og har for eksempel igangsatt en studie for å se på muligheten for en flytende havvindpark i Troll-området. Via en forbindelse til land vil en slik havvindpark kunne forsyne det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Osebergfeltene, men også levere ekstra kraft til Bergensregionen som allerede er i en krevende kraftsituasjon. Nå ligger beslutningen hos politikerne.
Operatørselskapene på norsk sokkel jobber kontinuerlig med å identifisere og iverksette klimatiltak som kan gi utslippskutt. Mange selskaper jobber også aktivt med forskning og utvikling av nye teknologier, som karbonfangst på installasjonene, kompakte kombikraftanlegg og bruk av hydrogen eller ammoniakk for kraftgenerering på sokkelen. Disse teknologiene vil trolig ikke bidra med store utslippskutt i 2030, men kan bli helt avgjørende for at Norge og Europa skal nå sine klimamål i 2050.
Oppnåelse av målsettingene i klimastrategien krever en storstilt omstilling av olje- og gassnæringen i Norge. Det forutsetter konkurransedyktige rammebetingelser som muliggjør et langsiktig perspektiv på investeringer i Norge og et virkemiddelapparat som stimulerer til gjennomføring av effektive klimatiltak.
Å prise CO2-utslipp er nødvendig, men samtidig må myndighetene sørge for at det totale virkemiddelapparatet og rammebetingelsene for øvrig, stimulerer til ny aktivitet og framskynder utviklingen av de klimaløsningene vi trenger.
Det gjør ikke en økt avgift alene. Hvis en økning i CO2-avgiften går inn i et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet, vil dette kunne bidra til å redusere utslippene raskere og samtidig støtte utviklingen av null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og -lagring, hydrogen og havvind. Da kan vi også oppfylle våre ambisjoner om å være verdensledende på lavutslippsløsninger samtidig som vi produserer olje- og gass med stadig lavere CO2-utslipp. Det vil skape nye arbeidsplasser, og sikre eksisterende.
Statusrapporten viser tydelig at industrien er en av driverene i energiomstillingen på norsk sokkel. Vi har teknologi, kapital og menneskene som sitter med kunnskapen for å få til en industrialisering av nye næringer, samtidig som vi kan skape arbeidsplasser, gi Europa den energien de etterspør og bidra til verdiskaping. Vi kan nå klimamålene, men det krever at vi løser både de kortsiktige og langsiktige utfordringene gjennom trepartssamarbeidet, som vi har lang og god tradisjon for i Norge.
