Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv fredag 9. september.
Riktig diagnose, feil medisin
Både den akutte energisituasjonen vi ser nå, men også mer langsiktige prognoser, viser at det trengs mer energi. Etter Putins invasjon av Ukraina har betydningen av energiforsyningssikkerhet, på både kort og lang sikt, blitt tydeliggjort. EU har derfor i en felles EU-Norge erklæring uttrykt sin støtte til at det fortsatt skal letes og investeres på norsk sokkel, slik at EU kan sikres olje og gass også på lengre sikt enn 2030.
Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel er forventet å falle de neste tiårene. I august la Oljedirektoratet fram sin ressursrapport, hvor det tydelig framkommer at utvinningen fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsette aktiv utforsking av areal, er viktig for å bremse produksjonsfallet. Samtidig må vi jobbe med løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass, som hydrogen og CO2-fangst og -lagring, i tillegg til å videreutvikle ny industri som flytende havvind og mineralutvinning fra norsk sokkel.
Kari Elisabeth Kaski stiller en god diagnose i sin kronikk i DN 6.september, men medisinmiksen vil kunne gjøre vondt verre. I Norges Banks pengepolitiske rapport fra juni kan vi lese at prisene for olje og gass er betydelig høyere enn prognosene i mars-rapporten, og at denne prisøkningen er med på å gi press på rentene.
Energiprisene er høye fordi det er mismatch mellom tilbud og etterspørsel. For å redusere denne effekten, må det investeres både i energieffektiviserende tiltak og i energiproduksjon. Produksjon av og investeringer innen olje, gass og havvind vil være viktig for Europa fremover. At aktivitetsplanene innen olje og gass opprettholdes, samtidig som vi kommer i gang med havvind, vil være viktig for å sikre at Norge fortsetter å være en pålitelig og mangfoldig energileverandør til Europa.
