Denne kronikken stod på trykk i Stavanger Aftenblad 29. mars.
Stortinget har vedtatt at utslippene fra olje- og gassproduksjonen i Norge skal halveres innen 2030, og industrien jobber systematisk med å innfri dette. Elektrifisering er det tiltaket som gir desidert størst utslippskutt og vi vil ikke få til en halvering av utslippene uten elektrifisering av enkelt felt.
I tillegg til elektrifisering jobbes det mye med energieffektivisering på norsk sokkel, men det vil gi relativt sett små utslippsreduksjoner. I tillegg utvikles det lav- og nullutslippsteknologier, som CO₂-fangst og -lagring, hydrogen og ammoniakk. Disse teknologiene er imidlertid ikke modne nok til at det vil gi noe særlig effekt frem mot 2030. På sikt vil havvind fra norsk sokkel bidra med mer kraft som kan brukes til å elektrifisere plattformer, men med det tempoet myndighetene legger opp til, vil dette i hovedsak komme etter 2030.
Kan sette jobber i fare
Den høye CO₂-prisen på norsk sokkel gjør elektrifisering lønnsomt på enkelte felt, og mange av elektrifiseringsprosjektene har kommet langt i planleggingen. Dersom disse prosjektene blir stanset vil det ikke bare påvirke muligheten til å nå klimamålene, men også ha betydning for fremtidige arbeidsplasser og aktiviteter.
Wisting-feltet hvor Equinor er operatør legger opp til å levere plan for utbygging og drift mot slutten av året. Feltet er forventet å sysselsette rundt 28.000 i norsk industri i utbyggingsfasen og kan gi opptil 400–500 varige nye arbeidsplasser i Troms og Finnmark når det kommer i drift. Gasskraft er ikke et alternativ for Wisting, da det ikke er tilstrekkelig gass i reservoaret til å forsyne feltet med kraft gjennom hele feltets levetid. Wisting-feltet har en forventet levetid på 30 år og kraft fra land er vurdert som det beste alternativet og vil gi lave klimagassutslipp gjennom hele livsløpet. Uten elektrifisering blir prosjektet sannsynligvis ikke realisert, og titusenvis av arbeidsplasser vil gå tapt.
Linnorm-prosjektet hvor Shell er operatør er et annet prosjekt som planlegges med elektrifisering. Linnorm vil stå for investeringer opp mot 16 milliarder kroner og vil gi Europa nye gassleveranser allerede fra 2026. Et nei til elektrifisering vil i beste fall utsette prosjektet og i verste fall sette det på spill. Dette er svært uheldig siden Europa og EU på kort sikt vil være avhengig av gass fra Norge.
En vinn-vinn situasjon
Alle næringer, både i Norge og Europa, må redusere sine utslipp dersom vi skal nå vårt felles mål om netto null utslipp i 2050. Det vil være behov for olje og gass i lang tid framover, men produksjonen må skje med minimale utslipp. De plattformene som elektrifiseres vil ha lang levetid. Med elektrifisering er vi rustet for både høye CO₂-priser og krav om ytterligere utslippsreduksjoner etter 2030.
Elektrifisering av enkelte felt på norsk sokkel vil realisere prosjekter som gir aktivitet og arbeidsplasser samtidig som industrien kan nå klimamålene Stortinget har vedtatt. Oljeselskapene kommer ikke til å elektrifisere for enhver pris, men det vil være svært uklokt å ikke investere i klimatiltak. Vi ønsker å finne konstruktive løsninger sammen med myndigheter, fagforeninger og det øvrige næringslivet slik at vi kan sikre industriutvikling og arbeidsplasser på land og til havs samtidig som vi når våre felles klimamål.
