Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Nyhetsbilde

Havvindmodell designet for konflikt

Det er gjennom gode prosesser, dialog og nødvendige avklaringer om rammevilkår vi kan få den raskeste utviklingen av havvind på norsk sokkel.

Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 24. februar.

I DN 18. februar presenterer SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sine løsninger for å komme raskere i gang med utbygging av flytende havvind på norsk sokkel. Han foreslår blant annet å pålegge oljeselskapene å utrede elektrifisering ved flytende havvind.

Vi deler hans bekymring for en mer tilspisset konkurransesituasjonen for flytende havvind og at det er behov for å komme raskt i gang med en norsk havvindssatsing. Havvindnæringen må utvikles som en selvstendig næring i god dialog med alle næringsinteresser.

Det er flere svakheter med modellen Fylkesnes foreslår, og konfliktnivået mellom brukerne av havet vil kunne øke betraktelig.

Fiskerinæringen har lenge gitt uttrykk for en bekymring for økt arealbeslag på norsk sokkel, samtidig som havvindnæringen ønsker definerte områder for utbygging av havvindparker som vil gi den skalaen som trengs for å bygge en sterk norsk leverandørindustri. En god dialog med brukerne av havet generelt, og fiskerne spesielt, er viktig om ikke avgjørende for å lykkes.

Vi mener at Norge har alle forutsetningene som skal til for å etablere en havvindindustri som bygger en ny leverandørindustri. Dette vil kunne bidra med flere tusen nye arbeidsplasser, det vil øke krafttilgangen til Norge samtidig som det bidrar til å nå norske og europeiske klimamål.

En storstilt havvindsatsing krever at en starter prosessene med å tildele areal på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Videre må det legges til rette for at det kan bygges ut 2–3 gigawatt havvind i året gjennom 2030- og 2040-tallet, med etablering av et hybridnett med hensiktsmessig markeds- og nettdesign.

I tillegg må myndighetene sette i gang et arbeid med å etablere rammer og struktur for å sikre tilstrekkelige støtte slik at flytende havvind blir utviklet på Utsira Nord.

Dette kan vi få til uten å eskalere en konflikt med fiskerne. God sameksistens er noe som det må jobbes kontinuerlig med. Her må vi som havvindnæring tidlig legge til rette for god dialog og møteplasser, og myndighetene må blant annet å reetablere «Samarbeidsforum for havvind». Det er gjennom gode prosesser, dialog og nødvendige avklaringer om rammevilkår vi kan få den raskeste utviklingen av havvind på norsk sokkel.