KonKraft er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.
- Det ligger store muligheter i en havvindsatsing for Norge med en helt ny leverandørindustri med flere tusen arbeidsplasser. Gjør vi dette riktig kan vi øke krafttilgangen til Norge, gi økt forsyningssikkerhet og opprettholde Norge posisjon som nettoeksportør av kraft samtidig som det vil bidra til å nå norske og europeiske klimamål, sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
- Flere land ser de samme mulighetene som vi gjør i Norge, men det industrielle tempoet er høyere og mer målrettet i andre land. Vi risikerer å tape terreng ganske raskt. Nå haster det å komme i gang, presiserer Blindheim.
Behovet for økt kraftproduksjon
Økt forbruk som følge av klimaomstilling og industrisatsinger vil redusere det norske kraftoverskuddet og utløse behov for mer kraftproduksjon. Det haster derfor med å skalere opp kraftproduksjonen. I første omgang må økt kraftkapasitet komme fra oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, økt produksjon av vindkraft på land, og mer målrettet energieffektivisering. Skal havvind bli en stor kilde til kraft i 2030 må regjeringen snarest gjøre nødvendige avklaringer i rammeverket som sikrer forutsigbarhet, slik at selskap og konsortier kan få tildelt områder for å utvikle havvindparker.
- Fra 2030 vil kraft fra havvind være avgjørende for om Norge kan nå sine egne klimamål, og viktig for etableringen av ny industri. Elektrifisering av norsk sokkel er helt nødvendig for at Norge og olje- og gassnæringen skal nå sine klimamål. Kraft fra land er i dag en forutsetning for å få dette til. Ved å følge disse anbefalingene vil havvind fra norsk sokkel bidra med kraft til strømnettet allerede i 2030. Innen 2035 vil havvind bidra med betydelig mer kraft enn det som er nødvendig for at sokkelen skal nå Stortingets klimamål, sier Blindheim.
En langsiktig, norsk havvind-satsing må i hovedtrekk:
- Legge til rette for at det kan bygges ut 2-3 GW havvind i året gjennom 2030- og 2040-tallet. Dersom dette skal bli en realitet må en starte arbeidet med å identifisere nye arealer til havs, gjennomføre nye konsekvensutredninger, og starte åpning av nye områder for havvind fra og med inneværende stortingsperiode.
- Etablere et hybridnett med hensiktsmessig markeds- og nettdesign. Hybridnettet må sikre
industriell skala i det omfanget satsingen behøver. Nett- og markedsdesignet må sikre at effekten for norske forbrukere er positiv, samtidig som utbyggingen blir både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom.
- Sette i gang et arbeid med å etablere rammer og struktur for å sikre tilstrekkelige støtte slik at flytende havvind blir etablert på Utsira Nord. Dette arbeidet må gå parallelt med utlysningen av området, og støtten må vurderes opp mot de målsetninger regjeringen setter for produksjon av flytende havvind. Flytende havvind vil være viktig for kraftforsyningen i Norge, og for å kunne utnytte og videreutvikle vår kompetanse på områder hvor norske aktører har særskilte fortrinn.
- Sikre fortgang i konsesjonsprosessene for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, slik at vi både posisjonerer oss i kappløpet om havvindmarkedene, og sikrer økt tilgang til fornybar kraft i Norge.
- Med de tiltakene vi nå foreslår kan en få mer enn nok kraft til både å nå målene om vekst i grønn industri, målene om utslippsreduksjoner og mer kraft enn det vil være mulig å bruke i Norge. Det vil derfor bli et overskudd som kan bli betydelige eksport- og skatteinntekter, og da er det avgjørende at arbeidet med et hybridnett ikke stopper opp, men fortsetter, avslutter Blindheim.
