Derfor elektrifiserer vi norsk sokkel

1. Elektrifisering av norsk sokkel er unødvendig.

For at Norge skal klare å nå nasjonale og globale klimamål, må utslippene på norsk sokkel reduseres. Elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land er avgjørende for å få det til. I februar 2020 lanserte en samlet olje- og gassindustri mål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 og til nær null i 2050. I forbindelse med behandling av skattepakken på Stortinget sommeren 2020, ba Stortinget regjeringen om å oppjustere klimamålet til 50 prosent.

Næringen har gjennomgått og identifisert tiltak som må til for å klare dette. Konklusjonen er klar: Elektrifisering av eksisterende og nye felt er det viktigste tiltaket for å nå klimamålet. Det utgjør hele 87 prosent av utslippsreduksjonen som må til for å nå utslippsmålene for 2030. Uten kraft fra land er det ikke mulig å nå verken næringens eller Norges klimamål for 2030.

Samtidig viser foreløpige analyser at økning av ambisjonsnivået fra 40 prosent til 50 prosent utslippskutt innen 2030, vil kunne øke nødvendige investeringer med opp mot 50 prosent.

2. Norsk sokkel kan bruke andre tiltak for å redusere utslipp.

 For å nå klimamålene kreves det en omfattende utslippsreduksjon gjennom elektrifisering, energieffektivisering, lav- og nullutslippsdrivstoff, CO2-fangst og -lagring og havvind. Men for å nå målet om 40% utslippsreduksjon i 2030, er det kun elektrifisering med kraft fra land som gir tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Vi klarer ikke å nå klimamålene for 2030 med andre tiltak alene.

• Mesteparten av utslippene på norsk sokkel kommer fra kraftproduksjon offshore ved bruk av gassturbiner. Å erstatte gassturbinene med strøm fra land eller havvind vil derfor ha stor effekt.
• Norge produserer allerede olje og gass med svært lave utslipp. Det er derfor lite å hente på ytterligere energieffektivisering og redusert fakling.
• Noe kan gjøres med å bytte til mer effektive gassturbiner på sokkelen. Dette er imidlertid svært dyrt og gir svært begrensede utslippsreduksjoner (inntil 25% pr turbin) i forhold til reduksjonsmålene som er satt for 2030.
• Kraft fra land utgjør 85% av de reelle tiltakene for å nå reduksjonsmålet i 2030.
• Utvikling av lav- og nullutslippsteknologier, som CO2-fangst og lagring, hydrogen og ammoniakk er ikke modne nok til at det vil gi stor nok effekt for å nå 2030-målet.
• Etter hvert vil havvind fra norsk sokkel kunne bidra til både reduksjoner av utslipp offshore og mer kraft til strømnettet.
  
  

3. Reduserte utslipp ved elektrifisering flyttes bare til et annet land og har derfor ingen klimaeffekt

Elektrifisering gir energieffektiviserende effekter ved at naturgassen kan brukes vesentlig mer effektivt i et moderne gasskraftverk på land, samtidig som det har målbare klima-effekter ved at den naturgassen som frigjøres for eksport fører til redusert import av LNG med høyt karbon fotavtrykk til Europa. 

• Elektrifisering frigir mer gass for eksport til Europa. Der blir gassen for eksempel brukt i industriproduksjon, husholdninger eller til kraftproduksjon for å erstatte kull. Dette er en mer energieffektiv bruk av gassressursene enn å forbrenne den i gassturbinene på norsk sokkel.
• Å bytte ut gasskraft offshore med elektrisitet basert på fornybar energi gir store og raske utslippskutt i Norge og globalt til en akseptabel kostnad. Gassdrevne turbiner på norsk sokkel slipper ut nesten dobbelt så mye CO2 enn om energien produseres fra norsk gass i gasskraftverk i EU.
• Norsk rørgass har et lavere karbonfotavtrykk enn gass importert fra andre kilder til Europa.
• I gjennomsnitt er utslippet av CO2 fra norsk naturgass 7 kg per fat o.e., mens det tilsvarende CO2-utslippet fra importert LNG i gjennomsnitt er ca 50 kg per fat o.e. (kilde: Rystads oversikt over LNG import til Europa).

4. Det er dyrt og usikkert klimatiltak å forsyne oljeplattformer med strøm fra land.

Kraft fra land er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk fornuftig klimatiltak innenfor den høye og økende karbonkostnaden på norsk sokkel.

• Norge har verdens høyeste karbonkost på produksjon av olje og gass. Dette gjør mange elektrifiseringstiltak lønnsomme for operatørene på norsk sokkel.
• Elektrifisering vil også bidra til betydelig verdiskaping i leverandørindustrien og skape arbeidsplasser.
• Elektrifiseringsprosjektene som planlegges gjennomført er gjennomgående rimeligere enn veldig mange av tiltakene som må gjennomføres i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.

Elektrifiseringsprosjekter med tiltakskostnader som er langt høyere enn karbonprisen vil ikke uten videre bli gjennomført. Stortinget kan imidlertid stille krav om el ved PUD-behandling.

5. Olje- og gassindustrien tar ikke hensyn til fastlandsindustri.

Vurderinger knyttet til utvikling av ressursene på norsk sokkel og gjennomføring av klimatiltak gjøres ut fra et helhetsperspektiv der den landbaserte industrien og offshoreindustriens kraftbehov samt behovet for konkurransedyktige kraftkostnader, er ivaretatt.

Vi jobber sammen med landbasert industri, fagforeningene, kraftbransjen og resten av næringslivet som trenger mer strøm i årene som kommer. Vi finner løsninger sammen som vil redusere klimagassutslippene nasjonalt og globalt. Samtidig som vi vil sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser.

Olje- og gassnæringen jobber også for å utvikle løsninger som reduserer utslipp fra utslippskilder som er vanskelig å gjøre noe med, og som ikke kan elektrifiseres. For eksempel samarbeider Equinor med Thyssenkrupp for å se på muligheten for å bytte ut kull som innsatsfaktor i Tysklands største stålverk med hydrogen produsert fra naturgass med CO2-fangst og -lagring. Dersom stålverket hadde brukt hydrogen produsert fra fornybar energi i stedet, ville det beslaglagt hele dagens fornybarkapasitet i Tyskland. Å bruke hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og -lagring vil bidra til å redusere utslipp, samtidig som det vil gi grunnlag for nye eksportmuligheter, og skape arbeidsplasser både på land og til havs og gi inntekter til staten.

6. Det kan bety kroken på døra for all industrisatsing på land. Billig kraft er norsk industris beste fortrinn.

Det gjøres hele tiden vurderinger knyttet til utvikling av ressursene på norsk sokkel og klimatiltak gjennomføres ut fra et helhetsperspektiv der den landbaserte industrien og offshoreindustriens kraftbehov, og behovet for konkurransedyktige kraftkostnader, er ivaretatt.

«Energi- og industripolitisk plattform» inkluderer en utredning og periodisering av kraftbehov til elektrifisering av ulike sektorer samt muligheter for ny grønn industri. Her har NHO, Norsk industri, Norsk olje og gass, LO, Fellesforbundet og Industri Energi utarbeidet en omforent næringspolitisk posisjon om hvilke tiltak som best realiserer ulike potensial og behov i energiomstillingen av Norge, hvordan kritisk infrastruktur bør videreutvikles, og hvilke industripolitiske rammebetingelser som er nødvendig for å realisere potensialet.

7. Elektrifisering gir utvilsomt lavere utslipp i Norge, men den globale effekten er derimot usikker. 

Elektrifisering av sokkelen gir helt reelle utslippskutt globalt. EU har reformert kvotesystemet med å etablere en markedsmekanisme som fjerner overskuddskvoter fra markedet. Det betyr at når bedrifter trenger færre utslippskvoter, fjernes overskuddskvotene fra markedet i stedet for at andre kan kjøpe de og slippe ut mer. Derfor er det ikke slik at når oljeselskapene trenger færre kvoter, så kjøpes disse automatisk av noen andre slik at utslippene flyttes til andre steder. Reduserte utslipp i Norge, gir utslippsreduksjoner i EU og globalt. EU har satt ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent i 2030 og jobber med å stramme inn kvotesystemet ytterligere for å nå de oppdaterte klimamålene. Dette vil trolig medføre at det blir enda færre kvoter tilgjengelig i markedet og at alle industrier i kvotepliktig sektor må gjøre ytterligere tiltak for å redusere utslipp. I 2050 er målet et karbonnøytralt samfunn og da må alle sektorer ha redusert sine utslipp ned mot netto null.

I tillegg vil gass fra sokkelen fortrenge bruken av kullkraft i det europeiske markedet. Gassen som eksporteres til Europa i stedet for å brennes i gassturbiner på norsk sokkel brukes mer effektivt der, enten i mer effektive gasskraftverk eller til oppvarming og avkjøling i husholdninger og bygg. Norsk rørgass har også et lavere klimafotavtrykk enn gass importert fra andre kilder til Europa.  

8. Vi trenger kraften som skal gå til elektrifisering til andre formål.

Norge har i et normalår et kraftoverskudd på omtrent 14 TWh, men det vil svinge fra år til år. Kraftoverskuddet er ikke likt fordelt i landet, og noen regioner har kraftunderskudd. Tilstrekkelig kapasitet i nettet langs hele kysten er avgjørende for å muliggjøre elektrifiseringen. Ordningen med anleggsbidrag i masket nett medfører at den som utløser tiltak i nettet skal betale nettselskapene for utredningskostander, og dekke en andel av fremtidig nettutbyggingskostander. Olje- og gassnæringen skal ta sin andel av kostandene. Forsterkingene av nettet vil være et gode for ny industri som ønsker å etablere seg i disse områdene, både på kort sikt og på lengre sikt når kraftbehovet fra flere olje- og gassinstallasjoner etter hvert vil avta. 

Prognoser for de neste tiårene viser en økning i kraftforbruket, som følge av etablering av ny industri og elektrifisering av Norge. Prognosene viser også en øking i kraftproduksjonen, som følge av økt vann, vind- og solkraftproduksjon. Hvor mye kraftproduksjonen vil øke varierer også, blant annet av hvor mye ny produksjon myndighetene legger til rette for. Fra næringslivets side er det et sterkt ønske om å få til begge deler, og ikke sette næringer opp mot hverandre. Dette fordi vi skal nå klimamål, bevare eksisterende arbeidsplasser og samtidig legge til rette for ny industribygging som skaper nye arbeidsplasser.

Det er derfor NHO og LO, sammen med landsforeningene Norsk Industri, Energi Norge, NELFO, Norsk olje og gass, og LO-forbundene Industri Energi, Fellesforbundet og El&it, i mai 20021 lanserte en felles energi- og industripolitisk plattform som har konkrete anbefalinger for å oppnå dette.

9. Elektrifisering av sokkelen er et dyrt klimatiltak

Alle klimatiltak har en kostnad. Det er derfor viktig at det gjøres vurderinger i alle næringer og på alle prosjekter hvilke tiltak som bør iverksettes.

En tilstrekkelig høy karbonpris er hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp og for å stimulere til investeringer i lavkarbonteknologier. Når prisen på å slippe ut klimagasser går opp, blir det relativt sett billigere å investere i teknologi for å redusere utslipp. Olje- og gasselskapene som opererer på norsk sokkel er underlagt en svært høy samlet pris på utslipp. Denne består både av kvoteprisen gjennom EU ETS og den norske co2-prisen. Til sammen utgjør disse to virkemidlene i dag en samlet CO2-pris på rundt 1 600 kroner per tonn. Den høye CO2-prisen har gjort elektrifisering til en kostnadseffektivt alternativ for å redusere utslippene på en rekke plattformer, men ikke alle. Derfor gjør selskapene egne vurderinger fra prosjekt til prosjekt med hva som vil være hensiktsmessig på det tidspunktet hvor prosjektet planlegges.

10. Skattebetalerne må bruke 50. mrd på å finansiere elektrifiseringen av sokkelen.

Investeringer i elektrifiseringsprosjekter er underlagt de samme avskrivingsreglene som øvrige petroleumsinvesteringer gjennom petroleumsskattesystemet. Dette betyr ikke at det er skattebetalerne som finansierer elektrifiseringsprosjekter.  Skattesystemet skal være mest mulig nøytralt innrettet for å sikre best mulig samsvar mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske vurderinger. I et nøytralt system dekker staten 78 prosent av kostnadene, men tar også 78 prosent av inntektene fra petroleumsvirksomheten. Disse inntektene kommer felleskapet til gode. Investeringene knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup- feltet utgjør i overkant av 100 milliarder kroner. Inntektene til den norske stat fra dette feltet alene er beregnet til mer enn 900 milliarder kroner. Johan Sverdrup feltet er elektrifisert og mottar kraft fra land.

11. Elektrifisering er enkel og komfortabel løsning for selskapene som kan brukes over alt

 I elektrifiseringsprosjektene må selskapene ta stilling til mange komplekse utfordringer før man bestemmer seg for endelig løsning. De tekniske utfordringene vil være relatert til:

• Tilgjengelig strømkapasitet på land
• Vektkapasitet for nytt utstyr
• Om man har elektrisk eller direkte drevne turbiner – 50/60Hz
• Ombyggingsarbeid
• Varmebehov og hvordan erstatter man dette
• Kvalifisering av teknologi

De konseptuelle beslutningene inkluderer om man bør satse på delvis eller full elektrifisering, områdeløsning eller stand-alone, levetid (referansecase – andre prosjekter) og involvering av tredje parter.

Videre må økonomien i prosjektene vurderes nøye. Verdidriverne her er:

• Inntektsføring av gassen som ikke brennes
• Karbonpris (CO2 avgift + kvotepris) der intensjonen er en kraftig økning mot en høy fremtidig karbonpris.
• Fordeling av utgiftene med 3 parter (lisenseiere)
• støtte fra NOx fondet

Andre viktige vurderinger som spiller inn er sikring av verdiene som eksisterer i form av ressurser på norsk sokkel, utslippsreduksjonen og bidrag til oppnåelse av industriens klimamål, mulighetene til å bygge nye verdikjeder i fremtiden samt differensiere produktene som kan tilbys fra norsk sokkel, gass, hydrogen, fornybar kraft og karbonfangst og lagring (CCS).

12. Vi kan nå klimamålene ved å kjøpe kvoter i stedet for å elektrifisere. 

Bransjen må planlegge både for 2030, 2040 og 2050. De plattformene som elektrifiseres nå har lang levetid og vil være tilpasset stadig høyere CO₂-priser. I tillegg kan man knytte nye funn til plattformen uten at utslippene går opp.   

For at Norge skal nå klimamålene i Hurdalsplattformen må utslippene knyttet til i olje- og gassproduksjon reduseres med 40-50 %. Dette får man ikke til uten elektrifisering. Å kjøpe seg fri ved hjelp av kvoter er ikke et alternativ.    

13. Elektrifisering av norsk oljeproduksjon er grønnvasking og uansett kommer mesteparten av utslippene fra sluttbruk.

Alle deler av samfunnet og alle sektorer  må redusere sine utslipp om vi skal nå klimamålene. Det gjelder transportsektoren, landbruket, industrien og petroleumsindustrien. Utslippene fra produksjon av olje og gass i Norge er lave og vil bli enda lavere ved å elektrifisere sokkelen. Norge har en unik mulighet til å bidra til redusert utslipp ved bruk av olje og gass gjennom lagring av CO2 og produksjon av hydrogen.

• Det elektrifiserte feltet Johan Sverdrup slipper ut 0,67 kg CO2e for hvert fat olje de produserer, mens snittet for Norsk sokkel er 9.
• Elektrifiseringen av felt på Utsirahøyden (Johan Sverdrup og omliggende felt) bidrar til reduksjon av 1,2 mill tonn CO2e per år. Det tilsvarer totalen av indentifiserte tiltak for hele trafikksektoren i Miljødirektoratets Klimakurrapport.
• Den pågående elektrifiseringen på Troll og Oseberg vil redusere utslipp med 800 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer å fjerne utslippene til over 400 000 personbiler, og utgjør 1,6% av Norges samlede utslipp og 6% av utslippene fra olje- og gassnæringen.
• Hvis alle olje- og gassprodusenter globalt hadde så lave utslipp under produksjon som vi har i Norge, ville utslippene vært 700 millioner tonn lavere hvert år.
• Dersom vi skal nå målene i Parisavtalen må den oljen og gassen som verden fortsatt vil være avhengig i tiår framover av produseres med lavest mulig utslipp. Elektrifisering sikrer dette.
• Verden vil trenge olje og gass i lang tid fremover, og da må vi sørge for å redusere utslippene ved bruken. Norsk sokkel og industri er i en unik posisjon for lagring av CO2 og produksjon av hydrogen som er viktig for å unngå utslipp ved bruk.
• Sektorer som benytter olje og gass produsert i Norge til energiformål eller som byggestener har også vedtatt ambisiøse klimamål. Dersom man har tiltro til at disse sektorene oppnår klimamålene sine fører dette til at utslipp fra sluttbruk av olje og gass går ned gjennom karbonfangst og lagring og/eller bruk av lavkarbon energikilder som hydrogen.
  
  

14. Målet må jo være at fornybar energi skal gå direkte til å erstatte fossil energi, ikke til å produsere den.

Alle sektorer må redusere utslippene sine, også olje- og gassprodusenter for at verden skal nå sine klimamål. Olje, gass og til og med kull, vil være med i energimiksen mye lengre enn endel kanskje håper på, og derfor er det er avgjørende at produksjon av olje og gass skjer med lave utslipp og at energibransjen sammen med myndigheter i Norge, EU og andre land bidrar til å utvikle teknologiske løsninger som kan redusere utslipp fra forbruk fra olje og gass betydelig.

15. Elektrifisering av sokkelen må skje med havvind.

I mai 2021 lanserte LO, NHO, Fellesforbundet, Industri Energi, El og IT Forbundet, Norsk olje og gass, Norsk Industri, Energi Norge og NELFO en felles energi- og industripolitisk plattform. Plattformen er tydelig på at det bør være en ambisjon for Norge å legge til rette for havvind på norsk sokkel. En vellykket industriell satsing på havvind i Norge vil sikre økt kraft til fastlandet og til Europa, og at teknologi og kompetanse som er blant annet er bygget opp rundt olje- og gassnæringen kan videreutvikles og vil danne grunnlag for fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser. Plattformen kommer med en rekke anbefalinger om hva som skal til for å få fortgang i utbygging av havvindparker.

Men det er åtte år til 2030, og Stortinget har bedt om at olje- og gassnæringen skal redusere utslippene fra norsk sokkel med 50 prosent innen 2030. Kraft fra land er per i dag hovedtiltaket for å få dette til. Kraft fra havvind kan bli et alternativ for noen elektrifiseringsprosjekter, men det er utfordringer blant annet knyttet til kostnader, tidsaspektet og under hvilket regime (havenergiloven eller petroleumsloven) havvindmøllene bygges under. Om installasjonen(e) skal helelektrifiseres eller delelektrifiseres vil også ha betydning.

16. Produksjon og eksport av norsk naturgass bidrar til lavere strømpriser i Europa og Norge.

Ja, en stor andel av naturgass brukt i Europa kommer fra Norge (28-30%) og eksporteres via rørledninger. Denne naturgassen brukes hovedsakelig til gasskraftverk (32%), industri (29%) og husholdninger (26%), og for husholdninger brukes naturgassen primært til oppvarming av boliger, bygninger og vann, samt i noe grad til matlaging.  Uten fortsatt produksjon av norsk naturgass må denne kraften erstattes av andre energi-kilder, noe som igjen vil føre til økt etterspørsel av elektrisk kraft og trolig høyere priser på strøm i både Europa og Norge.  

17. Er elektrifisering viktig for konkurransekraften til norsk sokkel?

Ja, også i scenarioer der globale klimamål nås, trengs det olje og gass i 2050. Men det vil være den oljen og gassen som produseres med så lave priser og så lave utslipp som mulig.  Produksjonen på norsk sokkel er godt posisjonert med våre lave utslipp. Men utslippene må videre ned. Elektrifisering av sokkelen vil gjøre oss mer konkurransedyktig i en fremtid hvor det stilles stadig strengere krav til utslippsreduksjon.