I dag la regjeringen Støre frem sitt tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022. Solberg-regjeringens forslag til CO2-avgift videreføres.
– Vi er for CO2-pris. En tilstrekkelig høy karbonpris er hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp og for å stimulere til investeringer i lavkarbonteknologier. Men dette er en betydelig kostnadsøkning. Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler høyest samlet CO2-pris globalt gjennom CO2-avgift og kvotepris, sier Hauglie.
– Når det nå legges opp til en vesentlig økning i CO2-avgiften, er det viktig at Stortinget sikrer at de økte inntektene for staten kan gå til målrettede investeringer i hydrogen, CO2-fangst og -lagring og havvind. Dette kan for eksempel gjøres gjennom et CO2-tiltaksfond som kan bidra til å redusere utslipp på tvers av flere sektorer og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og -lagring, hydrogen og havvind. Et CO2-tiltaksfond kan bygge på modellen fra NOx-fondet hvor økningen av CO2-avgiften kan danne grunnlag for fondet, sier Hauglie.
Uheldige kutt
Stiftelsen NORWEP (Norwegian Energy Partners) får et kutt fra 34 millioner til 24 millioner. De har som hovedoppgave å bidra til internasjonalisering av leverandørindustrien innenfor energisektoren.
– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen gir NORWEP et kutt på over 30 prosent når NORWEP blir fremhevet som et av de mest treffsikre og kostnadseffektive virkemidlene for eksport og internasjonalisering. Skal Norge lykkes med å få en sterk posisjon innenfor havvind i det internasjonale markedet er dette et svært uheldig kutt, sier Hauglie.
Regjeringen legger også opp til å kutte bevilgningen til CLIMIT-programmet med 10 millioner. Norsk olje og gass er kritisk til å gjennomføre dette kuttet for å frigjøre midler til andre budsjettformål.
