Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Nyhetsbilde
Foto: Øyvind Gravås and Even Kleppa/Equinor

Globale klimautslipp øker ved norsk produksjonskutt

Rapporten til Rystad Energy viser at et produksjonskutt av olje og gass i Norge trolig vil bidra til økte globale klimagassutslipp.

Rystad Energy har på vegne av Norsk olje og gass sett på utslippseffekten av produksjonskutt på norsk sokkel.

Hovedkonklusjonene til Rystad Energy:

Punkt 1: Et produksjonskutt av olje og gass i Norge vil trolig bidra til økte globale utslipp

Punkt 2: Det er stor nedside ved å kutte norsk gassproduksjon

Punkt 3: Tiltak som bidrar til å redusere etterspørselen etter olje og gass er langt mer effektivt enn tilbudssidepolitikk

Punkt 4: En sluttdato vil kunne sette en effektiv stopper for mange utviklingsløp som på sikt kan redusere utslippene i hele den globale olje- og gassindustrien

 De viktigste hovedfunnene i rapporten:

Olje og gass, gjennom hele verdikjeden, står i dag for om lag halvparten av de totale CO2-utslippene globalt. Når vi vet at menneskelig klimapåvirkning medfører at kloden blir varmere og at handlingene nå er avgjørende for framtiden, trengs det mange virkemidler for at de globale klimagassutslippene kan reduseres. Flere forslag til hvordan vi kan bremse klimagassutslippene diskuteres jevnlig, men fordi det haster å få redusert klimagassutslippene er det også nødvendig å vurdere hvilke tiltak som har størst effekt.

Rapporten til Rystad Energy viser at et produksjonskutt av olje og gass i Norge trolig vil bidra til økte globale klimagassutslipp.

Et produksjonskutt av olje og gass i Norge vil i stor grad bli erstattet av andre produsenter som har høyere utslipp ved sin produksjon. Den globale olje- og gassindustrien vil enkelt kunne erstatte langsiktig bortfall av norsk olje- og gassproduksjon, særlig i en framtid der etterspørselen etter olje og gass faller. Oljemarkedet har endret seg mye de siste årene, og kan mobilisere mer langsiktig produksjon per økning i pris enn tidligere. Det europeiske gassmarkedet har også god tilgang på gass, gjennom flere importkilder med store, gjenværende ressurser.

De to siste tiårene har oljeprisen doblet seg eller halvert seg flere ganger. Etterspørselen har likevel steget jevnt, og endringen i den kortsiktige oljeetterspørselen har kun vært noen få prosent av endringen i prisen.

  • 91 prosent av produksjonskuttet av olje fra norsk sokkel, vil bli erstattet av andre oljeprodusenter.
  • Norsk sokkel produserer olje med langt lavere klimagassutslipp enn gjennomsnittet globalt, noe som medfører at den oljen som kommer inn i stedet for den norske vil være produsert med høyere utslipp.

Markedssituasjonen der oljeprodusenter kan levere ny produksjon uten å kreve stor prisøkning, samtidig som konsumenter krever store prisendringer for å endre etterspørselen, gjør at det er krevende å oppnå kutt i oljeetterspørselen gjennom produksjonskutt.

En viktig konsekvens av disse funnene, er at direkte etterspørselskutt blir desto mer effektive klimatiltak.

Det er stor nedside ved å kutte norsk gassproduksjon.

Norsk gass leveres hovedsakelig som rørgass til Europa, og markedsresponsen ved produksjonskutt av norsk gass vurderes derfor for norsk rørgass levert til det europeiske gassmarkedet. Gassetterspørselen er i større grad påvirket av pris enn oljeetterspørselen, fordi gass ofte kan erstattes av enten kull, olje eller strøm dersom gassprisen går opp.

Samtidig er det betydelig kapasitet og fleksibilitet i tilbudssiden for gass til Europa, både fra russisk rørgass og flytende naturgass på skip, og det er flere produsenter som står klare til å produsere mer for å dekke etterspørselen. Alternative kilder til gass har betydelig høyere utslippsintensitet enn norsk gass, og gass fra Russland har utslippsintensiteter på 4 ganger mer enn norsk gass. Russland leverer LNG med utslippsintensitet på mer enn 7 ganger mer enn norsk gass, mens USA leverer LNG med utslippsintensitet på nesten 9 ganger mer enn norsk gass. Utslippene er knyttet til oppstrøms utslipp, prosessering og overføring, flytendegjøring og LNG transport.

  • Dersom produksjonskuttet fra Norge erstattes av russisk rørgass, som har lavere pris enn markedsprisen i Europa, vil man ikke oppnå en prisendring og heller ingen etterspørselsvirkning. Resultatet for globale klimagassutslipp blir dermed kun forskjellene i utslipp av norsk gass og russisk rørgass.
  • En alternativ markedsrespons er at produksjonskuttet blir erstattet av en kombinasjon av russisk rørgass og LNG.
  • Ettersom det fortsatt vil være kullkraft i Europa i 2030, er det også mulig at norsk gass erstattes av kull.

Olje og gass må sees i sammenheng.

Norge produserer i dag omtrent 50/50 olje og gass. Over de siste årene har leteresultatene vist en relativt lik fordeling mellom olje og gass, noe som tilsier at det er krevende å kutte oljeleting uten å ramme gassletingen. Produksjonen av olje og gass er også delvis sammenkoblet ved at enkeltfelt produserer både olje og gass. Forskjellen i utslippseffekt for olje og gass betyr at forholdstallet mellom disse er viktig ved et potensielt produksjonskutt. I analysen er det forutsatt at et produksjonskutt vil redusere olje- og gassproduksjonen like mye.

Den energietterspørselen som nå ikke dekkes av olje og gass, dekkes av andre energikilder som også har utslipp.

Elektrisitet er sannsynlig alternativ energikilde for både olje og gass på lang sikt, og utslippene som kommer fra dette avhenger av kraftmiksen globalt for olje og i Europa for gass. 

Norsk olje- og gassindustri bidrar til utvikling av lavutslippsteknologier, med globalt potensiale.

Norsk olje- og gassteknologi er på mange måter ledende, også innenfor miljø- og klimafeltet. Disse teknologiene vil kunne utvikle seg raskere med en aktiv norsk sokkel der aktørene har et langsiktig perspektiv.

En sluttdato vil kunne sette en effektiv stopper for mange utviklingsløp som på sikt kan redusere utslippene ikke bare i Norge, men i hele den globale olje- og gassindustrien.

- Det har vært få fagmiljøer som har sett på effekten av kutt i produksjon av olje og gass i Norge for klimagassutslippene globalt. Vi er glade for at Rystad Energy, som er blant verdens ledende energianalytikere, har gjort dette viktige arbeidet. Vi håper at denne rapporten vil bidra til å øke interessen for disse spørsmålene i akademia og analysemiljøer. Når vi ser at partier ønsker å legge ned olje- og gassnæringen er det avgjørende at effekten av et slikt radikalt tiltak blir grundig vurdert av sterke fagmiljøer, sier Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk olje og gass.

- Rystads analyse viser at direkte etterspørselskutt er et desto mer effektivt klimatiltak. Her må alle verdens land og sektorer bidra. Derfor jobber vi med teknologiske løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass, som hydrogen og CO2-fangst og -lagring, i tillegg til at vi jobber med å videreutvikle ny industri som flytende havvind og mineralutvinning fra norsk sokkel. Disse teknologiene har et enormt potensial, både fordi de bidrar til å dekarbonisere samfunnet i tråd med klimamålene, samtidig som de vil skape nye arbeidsplasser, ny verdiskaping og nye eksportmuligheter som står seg også i en fremtid der verden må bli karbonnøytral, sier Hauglie.

Les hele rapporten her.