I nyhetssaken Norge i jumboklassen i klimarapport 19.juni, blir leseren fortalt at de midlertidige endringene i petroleumsskatten både medfører at Norge er en versting i å gi krisehjelp som forverrer klimakrisen, og at leting etter mer olje og gass er et brudd på IEAs anbefalinger. Begge deler må korrigeres.
At det ikke vil være behov for investeringer i nye olje- og gassfelt i IEAs Net Zero scenario er en konsekvens av at verden lykkes med alle de øvrige 399 milepælene som omtales i rapporten, og ikke en politikkanbefaling man skal starte med. Dette er bekreftet av IEA-sjef Fatih Birol.
Den virkelig store oppgaven de neste tiårene vil være å vri etterspørselen vekk fra fossile energikilder. Derfor var også ett av målene med de midlertidige skatteendringene nettopp at leverandørindustrien skulle opprettholde ordreinngangen, slik at kompetansen og teknologiutviklingen av framtidens løsninger kunne sikres og videreutvikles. Og det har fungert. I 2020 og 2021 er det identifisert hele 94 ulike initiativer innen alt fra elektrifisering, batteriteknologi, havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring. Olje- og oljeserviceselskapene svært sentrale aktører i disse prosjektene.
At DN ikke belyser effekten av de midlertidige skatteendringene på teknologiutviklingen i denne saken, men heller velger å vie plass til å omtale IEAs rapport feil, er både overraskende og kritikkverdig.
