Pakken inneholder omfattende endringer av mange av EUs lover og regler på klima- og energifeltet, og har lenge vært varslet som del av EUs grønne giv – "The European Green Deal". Endringene er foreslått for å sikre raske nok utslippsreduksjoner, økt utbygging av fornybar energi, og utvikling av lav- og nullutslippsløsninger for alle sektorer. Det foreslås blant annet:
Innstramminger i Kvotehandelsdirektivet ("EU ETS") som innebærer at antallet klimakvoter reduseres og at kvoteprisene derved øker. Samtidig blir også andre sektorer inkludert i EU ETS. Olje- og gassnæringen i Norge har lenge arbeidet for at prising av utslipp skal være et av de viktigste klimavirkemidlene for vår bransje. Det gjør det lønnsomt å utvikle lavutslippsteknologi, og å slippe ut mindre klimagasser.
I Fornybar energi-direktivet øker målsetningen for andelen fornybar energi i EUs energimiks til 40 prosent innen 2030. Dette åpner nye muligheter for kraft fra offshore vind på norsk sokkel. Det åpnes for at også ikke-fornybare, men lav-karbon løsninger som hydrogen og andre syntetiske drivstoff også teller med, dersom tilstrekkelig klimagassreduksjon kan dokumenteres. Norsk naturgass kan bli en viktig kilde til hydrogen og andre lav-karbon-gasser, og det vil bli svært vanskelig for EU å nå sine klimamål uten at de ikke-fornybare lav-karbon-løsningene tas med.
– Europa tar i dag viktige steg mot målet om klimanøytralitet i 2050. Prising av CO2-utslipp er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp. Norsk olje- og gassbransje har satt seg svært ambisiøse mål for å redusere utslippene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030 og ned mot nær null i 2050. Nå jobber vi systematisk for å innfri Stortingets vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030, sier Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø.
– Olje- og gassnæringen i Norge bidrar allerede i stor grad i energiomstillingen. Norge kommer til å produsere olje og gass også i fremtiden, men må gjøre det på en kostnadseffektiv måte med minst mulig utslipp fra produksjonen. I 2050 må bruken av naturgass primært skje uten utslipp av klimagasser, for eksempel ved at den omdannes til hydrogen. EU ser på hydrogen som en viktig energibærer. Grunnlaget blir nå lagt for å skape en ny og framtidsrettet energinæring på norsk sokkel som inkluderer hydrogen, CO2-lagring og utbygging av havvind, sier Blindheim.
Det store prosjektet "Langskip", som inkluderer CO2-lagring på norsk sokkel, er en viktig brikke. Verdikjeder for CCS og satsingene på havvind og på hydrogen kan gi mange nye arbeidsplasser. Et annet eksempel er samarbeidet Equinor har med industrikonsernet ThyssenKrupp om å bytte ut kull som innsatsfaktor i Tysklands største stålverk med hydrogen produsert fra naturgass.
– Mange av endringene som er foreslått i "Fit for 55" vil få stor betydning for Norge. Norsk olje og gass stiller seg bak ambisjonen om klimanøytralitet i 2050, og det haster med å komme i gang. Nå gjelder det å arbeide for at endringene blir så hensiktsmessige som mulig, for klimaet og for sysselsetting og verdiskaping i Norge, avslutter Blindheim.
