Denne kronikken stod på trykk i VG onsdag 15. juni 2021.
Enkelte har fremstilt oljenæringen som en subsidiert næring på vei inn i solnedgangen. Det kan selvsagt skyldes manglende kunnskap, men faktafeil må rettes opp i.
Sterkt lønnsom
Siden år 2000 har oljenæringen hvert år stått for minst 10 prosent av statens inntekter, lagt grunnlag for oljefondet og sikret Norge handelsoverskudd med utlandet. Næringen skaper også mange lønnsomme arbeidsplasser og sysselsetter en av ti i privat sektor.
Petroleumsskatteregimet har tjent Norge godt, men også våre rammebetingelser skal og bør debatteres. Når det argumenteres for at vår næring er subsidiert er det en teknisk diskusjon om avkastningskrav og diskonteringsrente hvor det er en reell uenighet mellom næringslivet og Finansdepartementet. Diskusjonen er relevant i visse fagkretser, men for andre må det se rart ut at det kommer påstander om at en næring som de siste fem årene har gitt staten en netto kontantstrøm på over 950 milliarder kroner, er subsidiert.
Annerledeslandet Norge
Målet med den norske oljepolitikken er å sikre staten og samfunnet størst mulig inntekter fra våre felles olje- og gassforekomster. Havbunnen, og derfor også petroleumsressursene på norsk sokkel, eies av staten og fellesskapet, og inntektene skal derfor komme hele det norske samfunnet til gode. Det gjør det ved at næringen betaler 78 prosent skatt.
Skattesystemet er komplekst, og må ses som en helhet ment for å sørge for at alle samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser utnyttes. Det er først da vi ser fasitsvaret: Selv i kriseåret 2020 tjente staten netto, altså etter at alle statens utgifter er trukket fra, over 100 milliarder kroner på oljenæringen. Revidert nasjonalbudsjett 2021 estimerer at årets inntekter vil være over 150 milliarder.
De midlertidige skatteendringene
Det er i denne sammenhengen vi må se de midlertidige endringene i petroleumsskatten. Pandemien førte til stor usikkerhet våren 2020, en studie gjennomført i april viste et scenario med nær halverte oljeinvesteringer frem mot 2022, sammenliknet med nivået i 2019. Det var dramatisk.
De midlertidige skatteendringene har reddet mange arbeidsplasser, og prosjekter som vil gi fellesskapet store inntekter gjennomføres i tråd med planene før koronakrisen. Det gir trygghet for de om lag 200 000 menneskene som er tilknyttet næringen vår.
I etterkant har det blir uttrykt bekymring for at samfunnsøkonomisk ulønnsomme oljeprosjekter skal gjennomføres.
Da utelater de to ting. For det første er næringens krav til avkastning høyere enn statens, slik at prosjekter vanskelig kan være lønnsomme for næringen uten at de også er lønnsomme for samfunnet. Større prosjekter som skal bygges ut på norsk sokkel må i tillegg godkjennes av Stortinget.
For det andre utelates det faktum at balanseprisen på norsk sokkel, salgsprisen man trenger for å få tilbake investeringskostnaden og tjene ti prosent, på nye prosjekter i 2019 var 21 dollar fatet. IEAs siste scenario, som viser en vei utviklingen kan gå for å nå halvannengradersmålet og som enkelte påstår truer videreutviklingen av norsk sokkel, anslår en oljepris på 35 dollar fatet i 2030 og 28 i 2040. Selv med slike priser, som er langt under dagens oljepris på 70 dollar fatet, vil oljenæringen fortsatt kunne være en av landets lønnsomme næringer.
Fremtiden
Helhetsbildet viser at oljenæringen har god lønnsomhet i dag, og mye tyder på at næringen vil fortsette å være lønnsom i lang tid. Vi vet at petroleumsnæringen de neste femti år ikke blir lik de femti årene vi har lagt bak oss. Men det vil fortsatt være behov for norsk olje og gass, og det er den oljen som produseres med lavest kostnad og med lavest utslipp som vil være konkurransedyktig. Her er Norge godt posisjonert.
Norsk olje- og gassbransje satt seg svært ambisiøse mål for å redusere utslippene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030 og ned mot nær null i 2050. Nå jobber vi systematisk for å innfri Stortingets vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030.
Samtidig jobber vi med løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass, som hydrogen og CO2-fangst og -lagring, i tillegg til at vi jobber med å videreutvikle ny industri som flytende havvind og mineralutvinning fra norsk sokkel.
Ikke subsidiert
Oljenæringen har gjennom tiår bidratt til arbeidsplasser og enorme inntekter til fellesskapet. Det norske petroleumskatteregimet er utformet slik at felleskapet sikres en særlig høy del av overskuddet fra norsk sokkel. Diskusjonen om subsidier blir en teknisk øvelse som ikke gjenspeiler realitetene. Vi er stolte av å ha kunnet bidra med 950 milliarder kroner i netto kontantstrøm til staten de siste fem årene, det kan vanskelig kalles en subsidiert næring.
Vi vil fortsette å bidra med store inntekter til fellesskapet, og arbeidsplasser i hele landet, samtidig som vi skal videreutvikle teknologi som vil være viktig i energiomstillingen.
