Diskusjonen nå bør handle om hvordan vi kan utvikle mer fornybar energi og nullutslippsteknologi globalt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet som muliggjør denne utviklingen.
West Johansen bruker den nye IEA-rapporten i sin argumentasjon. Og det er her det er behov for nyanser. I IEAs scenario vil det være behov for olje og gass også i 2050, men det er den oljen som produseres til lavest kostnad og med lavest utslipp som vil være konkurransedyktig. Her er Norge godt posisjonert og vår bransje spiller en viktig rolle.
Videre beskriver West Johansen CO2-fangst og -lagring (CCS) som en dagdrøm. Han kan umulig ha fulgt med på utviklingen. CO2-lagring er ikke noe nytt, siden 1996 har industrien tatt teknologien i bruk og globalt er det flere prosjekter som fanger og lagrer CO2 i drift. Langskip-prosjektet her i Norge vil være verdens første i sitt slag med fangst av utslipp fra industri og satsingen på CCS har hele næringslivet i ryggen sammen med storting og regjering. Det er bra fordi CCS er en nøkkelteknologi for å nå klimamålene våre, det støtter også IEA-rapporten opp under.
IEA-rapporten viser at klimamålene krever alle løsninger og at alle næringer reduserer utslipp. Vi har satt oss svært ambisiøse mål om å redusere utslippene med 40 % i 2030 og ned mot nær null i 2050. Vi jobber nå med å nå Stortingets anmodningsvedtak om 50% i 2030. Bransjen jobber også med løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass, som hydrogen og CCS, i tillegg til arbeidet med å videreutvikle ny industri som flytende havvind og utvinning av mineraler fra norsk sokkel.
Vi er med andre ord klare for å møte framtiden, selv om West Johansen ser bekmørkt på den.
