IEA legger i denne rapporten frem det de understreker er én mulig vei mot netto nullutslipp i energisektoren. FNs klimapanels 1,5 gradersrapport fra 2018 skisserte 90 forskjellige scenarier for å nå samme målet. IEA understreker at rapporten ikke er en indikasjon på hvor den globale energisektoren er på vei, men en mulig retning for å nå nullutslipp i 2050 og begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Alle sektorer må redusere sine utslipp betydelig og så raskt som mulig, og det har olje- og gassbransjen i Norge satt mål om å gjøre både på kort og lang sikt.
Norsk olje- og gassbransje har allerede satt ambisiøse mål for å redusere utslippene på norsk sokkel, og jobber for å nå en reduksjon på 50 prosent i 2030 og ned mot nær null i 2050. Parallelt utvikler bransjen løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass som hydrogen og CO2-fangst og -lagring, i tillegg til at vi jobber med å videreutvikle ny industri innen havvind.
IEAs mener at utvinning fra eksisterende felt vil være tilstrekkelig til å sikre nødvendig energi, forutsatt at olje- og gassetterspørselen faller så raskt som i dette scenarioet. Dette medfører at en større andel av produksjonen mot 2050 tilfaller land med lav produksjonskostnad. Norsk olje og gass deler ikke premisset om at det er OPEC-medlemmene alene i et 2050- perspektiv bør stå for over halvparten av produksjonen av olje og gass til verdensmarkedet. Dersom etterspørselen ikke faller like raskt som IEA antar i sitt scenario, og en samtidig struper tilbudssiden, vil dette kunne true den globale energiforsyningen og føre til svært høye energipriser.
Selv om IEA legger til grunn at tradisjonell aktivitet innen olje- og gass vil avta så understreker de at kompetansen fra olje- og gassektoren bli viktig i utviklingen av teknologier som hydrogen, karbonfangst- og lagring og offshore vind, som er nødvendig for å fjerne utslipp fra sektorer hvor det er vanskelig å avkarbonisere. Norsk olje og gassindustri har allerede satt konkrete ambisjoner for hvordan skape en fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel som inkluderer havvind, hydrogen og CO2-fangst og -lagring.
Hvorfor er det fornuftig å fortsette med olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel:
- IEAs scenario viser at det vil være behov for olje og gass i årene fremover. Det er den oljen som produseres til lavest kostnad og med lavest utslipp som vil være konkurransedyktig og Norge er veldig godt posisjonert da vi både har lav produksjonskostnad og lave utslipp. Norsk olje og gassproduksjon har blant verdens laveste utslipp i produksjonsfasen, og en samlet norsk oljenæring har mål om å redusere utslippene ned mot nær null i 2050.
- Norsk sokkel er en pålitelig leverandør av energi. IEA-rapporten legger opp til at verdensøkonomien i 2050 skal gjøre seg enda mer avhengig av oljeleveranser fra OPEC, noe som vil kunne medføre økt risiko for en mer ustabil politisk situasjon, et premiss som det usikkert at andre land vil akseptere.
- En stans i leting og utvikling av nye felt vil strupe inntekter og arbeidsplasser i Norge, og videre vesentlig svekke Norges muligheter til å utvikle og bygge ut nye grønne kompetansemiljø og teknologier avgjørende for å nå klimamålene, som blant annet CO2-fangst og -lagring, havvind og havbunnsmineraler.
- Rapporten anbefaler at investeringer i CO2-fangst og -lagringsanlegg og CO2-rørledninger skaleres opp. Det norske Langskip-prosjektet vil være et viktig bidrag for å demonstrere en fullskala verdikjede for CCS.
- IEAs scenario legger opp til massiv satsing på hydrogen. I 2030 skal 46 prosent av hydrogenet komme fra naturgass med CO2-fangst og -lagring og dette er økt til 38 prosent i 2050. En slik hydrogensatsing krever store investeringer i CO2-fangst og -lagring og store mengder naturgass. Det vil da være behov for gass produsert med lave utslipp, noe norsk sokkel allerede gjør.
- IEAs scenario legger opp til en kraftig oppskalering av vindkraft, både på land og til havs. Med Hywind Tampen er Norge først ute med satsing på flytende havvindteknologi og med åpningen av områder for havvind 1. januar 2021 vil både flytende og bunnfast havvind representere startskuddet for en bred havvindsatsing på norsk sokkel.
- Rapporten viser en enorm økning i behovet for mineraler. Dette viser den avgjørende rollen utvinning av havbunnsmineraler vil ha for det grønne skiftet, og at det er avgjørende at Norge fortsetter åpningsprosessen for utvinning av havbunnsmineraler.
