Da må diskusjonen handle om hvordan vi kan utvikle mer fornybar energi og teknologi globalt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet som muliggjør denne utviklingen. Da må vi samle kraften i norsk industri, og norsk olje og gassindustri har ambisjoner om å være en viktig premissleverandør.
Norsk olje- og gassbransje satte seg allerede i januar 2020 ambisiøse mål for å redusere utslippene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030 og ned mot nær null i 2050. Nå jobber vi systematisk for å innfri Stortingets anmodningsvedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. Det er ingen tvil om at dette vil bli krevende.
Samtidig som vi reduserer utslipp fra egen produksjon, jobber vi med løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass, som hydrogen og CO2-fangst og -lagring, og vi videreutvikler ny industri som flytende havvind og mineralutvinning fra norsk sokkel. Dette er viktige bidrag når verden skal nå klimamålene.
Vi er enig med Bellona i at vi må diskutere tiltak og løsninger for hvordan vi skal kunne nå Parismålene. Men Bellona bommer når de beskriver hvilken rolle petroleumsindustrien spiller og bør spille i fremtiden. IEAs scenario legger for eksempel opp til en massiv satsing på hydrogen, både grønt og blått. En forutsetning for å produsere de mengdene som trengs av blått hydrogen er tilgangen til store mengder naturgass og investeringer i CO2-fangst og -lagring. Norge er godt posisjonert til å kunne levere de løsninger som skal til for å nå klimamålene nettopp fordi vi har store gjenværende gassressurser på norsk sokkel, gassressurser som produseres med lave utslipp. I tillegg har Norge allerede vedtatt å investere i det viktige Langskip-prosjektet som skal demonstrere en fullskala verdikjede for CO2-fangst og –lagring.
IEA legger videre opp til en kraftig vekst i produksjon av vindenergi. Også her er Norge godt posisjonert. Vi har gode vindressurser på norsk sokkel og i løpet av 2022 vil verdens første flytende havvindpark komme i drift som vil gi oss et konkurransefortrinn. Da vi lanserte klimastrategien vår i 2020, sa vi at vi vil være med å skape en fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel hvor vi bruker kunnskapen og kompetansen fra olje- og gassvirksomheten til blant annet å utvikle havvindnæringen videre, noe IEA påpeker kommer til å bli viktig i sitt veikart. Rapporten viser også en enorm økning i behovet for mineraler. Dette viser den avgjørende rollen utvinning av havbunnsmineraler vil ha for den grønne omstillingen vi skal gjennom.
Samtidig viser rapporten at det vil være behov for olje og gass i årene fremover, og IEA vektlegger at den oljen og gassen må komme fra: "produsenter som kan vise sterk og effektiv handling for å redusere utslipp, og kan argumentere troverdig for at deres olje- og gassressurser bør foretrekkes fremfor alternativer med høyere utslipp". Det vil altså være behov for olje og gass i årene fremover, men det er den oljen som produseres til lavest kostnad og med lavest utslipp som vil være konkurransedyktig. Her er Norge godt posisjonert. Det er heller ikke en automatikk i at ressurser fra felt i produksjon produseres til lavest kostnad eller med lavest utslipp. Det er dette som bør være førende for olje- og gassleveransene fremover.
Det er derfor ikke urimelig at Norge fortsatt skal lete og produsere på norsk sokkel så lenge vi kan dokumentere at vi er konkurransedyktige og produserer med lave utslipp og kostnader. IEAs scenarierapport viser èn mulig vei for å nå 1,5 graders målet. Rapporten viser oss hvor mye som vil kreves, fra alle verdens land, bedrifter og innbyggere, og det i løpet av svært kort tid. Norsk olje og gassindustri vil bidra med det vi kan for at Norge kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til Parisavtalen, samtidig som vi skal sikre arbeidsplasser og inntekter i Norge.
