Denne kronikken er skrevet av Hildegunn T. Blindheim, direktør klima og miljø i Norsk olje og gass og ble publisert i Stavanger Aftenblad 5. mars.
Hvorfor er det ikke folkeopprør mot elektrifisering av sokkelen? spør kommentator Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 2. mars. Øvrebekk har skrevet mange artikler med kritikk mot olje- og gassbransjen for manglende innsats i klimautfordringen. Nå som vi har satt ambisiøse klimamål, er det også feil.
Reelle resultater
Elektrifisering av sokkelen gir reelle klimagassreduksjoner både nasjonalt og globalt. Gassen som i stedet for å bli brent i gassturbiner på sokkelen, vil bli brukt langt mer effektivt i Europa. Enda mer klimaeffekt blir det når gassen fortrenger kull. Og nei, det holder ikke å bytte til mer effektive gassturbiner på sokkelen. En ting er at å bytte gassturbiner på en plattform er en stor kostnad, en kostnad som ifølge Øvrebekks resonnement belastes storsamfunnet, men det vil heller ikke gi tilstrekkelig utslippsreduksjoner.
Skal vi nå klimamålene, må vi fase ut fossile brensler der vi kan. Mener Øvrebekk at det ikke gir en klimaeffekt hvis man erstatter gass i alle andre sektorer også, som for eksempel i kvotepliktig landbasert industri? Det samme argumentet kan man bruke om å bytte ut bensinbil med el-bil. Fordi bensinen eller gassen kan jo selges til andre som bruker bensinbil i stedet. Det er selvfølgelig feil. Med den logikken er det jo ingen vits i å bruke fornybar energi der den kan erstatte olje, gass eller kull.
At Øvrebekk også refererer til en syv år gammel rapport som underlag for sine påstander, en rapport som verken er oppdatert på EUs klimapolitikk, klimamål eller regelverk, er ikke god journalistikk.
Storstilt elektrifisering av samfunnet
Store deler av samfunnet må elektrifiseres for å nå klimamål, også olje- og gassbransjen. Vi har et stort kraftoverskudd i Norge, det bekrefter også Kjetil Lund i NVE. Ja, det vil bli behov for å forsterke overføringslinjer for å få kraften dit den trengs. Det må også olje- og gassbransjen være med på å betale. Det satses samtidig på mange fronter: energieffektivisering, andre rene energikilder, få mer ut av eksisterende vannkraftverk, og vi vil få hjelp av havvind etter hvert.
Øvrebekk bruker Kjetil Lunds eksempel på at hvis «alt annet er likt», så må man velge mellom hvilke sektorer som skal «få lov» til å bruke kraften i Norge, ellers blir strømprisene mye dyrere. Men alt annet kommer ikke til å være likt. Når vi som land både har ambisiøse klimamål, er med i EUs svært ambisiøse klimasatsing og samtidig ønsker at ny grønn industri skal etablere seg her, så er det faktisk helt avgjørende at vi bruker engasjementet både i mediene, i industrien og det politiske Norge på hvordan vi skal få dette til, ikke til å sette sektorer opp mot hverandre.
Og det gjør vi. Vi jobber nå sammen med landbasert industri, fagforeningene, kraftbransjen og hele resten av næringslivet som trenger mer strøm i årene som kommer for nettopp å finne løsningene. Løsninger som både vil redusere klimagassutslippene nasjonalt og globalt, samtidig som vi sikrer og skaper nye arbeidsplasser, og også ivaretar den landbaserte industriens behov for konkurransedyktige kraftkostnader.
Tar klimautfordringen på alvor
Olje- og gassindustrien gjennomfører ikke klimatiltak som ikke har klimaeffekt. Bransjen tar klimautfordringen på alvor og jobber systematisk for å redusere egne utslipp. Selskapene jobber også for å utvikle løsninger som reduserer utslipp fra bruk av olje og gass fra utslippskilder som er vanskelig å gjøre noe med, og som ikke kan elektrifiseres. Noe som både vil gi grunnlag for nye eksportmuligheter, arbeidsplasser og inntekter til staten, slik at nasjonen Norge får gjennomført enda flere klimatiltak.
