Energibransjen er blant landets viktigste bransjer, og vil få enda større betydning for Norge fremover. Min spådom er at dette kommer til å bli blant de mest spennende, fremtidsrettede og ettertraktede næringene å jobbe i fremover. Olje- og gassproduksjonene skal etterlate seg et mindre karbonavtrykk, utvikle markeder for hydrogen, ta en ledende posisjon innen havvind, vi skal rense og lagre karbon. Vi skal med andre ord løse klimautfordringer, skape nye næringer og verdikjeder som Norge skal leve av i de kommende generasjonene. Da trenger vi alle de engasjerte, dedikerte medarbeiderne. Vi trenger mer mangfold, flere kvinner, vi trenger dere som våger, og vi trenger dere som "safer".
Kjønnsfordelingen i olje og gassnæringen som helhet er på ca. 20% kvinner. Dette tallet har endret seg lite de siste årene, og utviklingen går altfor tregt. Men selv om lite har skjedd de siste ti årene, har offshore-industrien endret seg mye siden oppstarten på slutten av 1960 tallet. Da fantes det ikke kvinner offshore i det hele tatt, og verdens første kvinnelige plattformsjef fikk vi i Anne Grete Ellingsen for Elf på Frigg DP2 i 1983. Takk til Anne Grete som viste at det gikk an! Vi har tatt flere initiativ opp igjennom årene for å få flere kvinner inn i bransjen. Norsk olje og gass har hatt et eget lederprogram for kvinner og vi har arrangert "jenter for realfag"-dager, og vi ser også at det blir flere kvinnelige toppledere i bransjen. Men vi må gjøre mer.
Utdanningsvalg. Jenter utgjør i dag halvparten av studentmassen. Skal vi løse utfordringene samfunnet står ovenfor, trenger vi flere av dem hos oss. En viktig årsak til at det går tregt er nok dessverre, for vår bransje som for mange andres, at kvinner og menn fortsatt tar tradisjonelle utdanningsvalg; jenter velger i større grad "mykere" utdanning og offentlig sektor, gutta velger teknologi og yrker i industrien. Mange jenter - og deres foreldre - tror kanskje at industrien fortsatt betyr tunge løft og en fysisk hverdag. I dag er det kanskje snarere de "mykere" næringene som "tilbyr" det, mens industrien tilbyr teknologiske, digitaliserte løsninger. Dette kan være en forklaring på at endringen går sakte og at mannsdominerte næringer forblir mannsdominerte.
Vi ser en positiv utvikling blant de som har høyere utdanning som ingeniører. Det håper jeg fortsetter. Men jeg håper også at flere kvinner fremover vil velge fagutdanning. Fagutdanningene våre er i stor endring. Utdanninger som før ble forbunnet med tunge løft blir i større grad nå digitalisert. Yrkesveiene er mange. Her må vi jobbe sammen - utdanningssituasjonene, selskapene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene – for å vise frem de fantastiske mulighetene som finnes i energibransjen.
Kvinnelige rollemodeller. På toppledernivå og i profilerte posisjoner ser vi oftere dyktige kvinner. Store viktige selskaper blant våre medlemmer har i dag kvinnelige toppledere. Olje- og energiministeren er kvinne og lederne av både Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet er kvinner. I tillegg til å være gode ledere som kan vise til gode resultater for sine selskaper, er de også gode rollemodeller for de som kommer etter dem. Forbilder er nemlig viktig. Hvis du som jente skal velge yrke og du ser en ung kvinnelig mekaniker, er det lettere å se seg selv i en lignende jobb. Ser man kvinner på toppen, vil det for mange være lettere å se seg selv i samme posisjon.
Vi må sette mangfold og inkludering høyt på agendaen for dette kommer ikke av seg selv. Vi må bestemme oss for at dette skal vi oppnå, og jobbe målrettet for det, gjennom utdanning, rådgivning og rekruttering. Vi må bli flinkere til å vise frem forbilder og synliggjøre bredden i bransjen overfor unge som skal velge utdanning og karrierevei. Vi må rett og slett våge å satse.
Mangfold lønner seg. Det skaper kreativitet, innovasjon, gode løsninger og gode beslutninger. innovasjonskraften gir utslag på bunnlinjen. Det må vi sette på agendaen, ikke bare 8. mars, men hver dag. Gratulerer med dagen!
