Hvordan kan vi sikre verdiskaping fra norsk sokkel i årene som kommer? Hvordan kan olje- og gassnæringen bidra med teknologi til å redusere utslipp, og hvordan kan hele energisektoren spille sammen for å trygge framtiden for norsk økonomi? Det er viktige spørsmål som må besvares når regjeringen til våren skal legge fram stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.
Det vil bli avgjørende å opprettholde verdiskaping, arbeidsplasser og statlige inntekter til velferdsstaten, samtidig som vi skal nå klimamålene.
Noen forutsetninger må ligge til grunn. For det første er konkurransedyktige rammebetingelser helt avgjørende. Areal- og tildelingspolitikken er det viktigste enkeltvirkemidlet staten har for å stimulere aktivitetsnivået på norsk sokkel. Forutsigbarhet er viktig for å opprettholde interessen for norske og internasjonal selskaper og blant investorer. Kun halvparten av de forventede olje- og gassressursene er produsert. Potensialet er derfor stort. Vi vet at feltene som i dag er i produksjon, og funnene som ennå ikke er utbygd, kan utnyttes enda mer lønnsomt, og med lavest mulige klimagassutslipp. Det er vårt konkurransefortrinn når vi vet at verden både trenger energi og har ambisiøse klimamål.
Klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon er blant de laveste i verden. Men for å nå klimamålene må vi gjøre mye mer. I fjor satte en samlet olje- og gassindustri seg ambisiøse mål. Vi forpliktet oss til å gjøre vår del av jobben for at verden når målet om netto nullutslipp i midten av dette århundret. Stortinget har vedtatt at vi som næring skal redusere våre utslipp med 50 prosent innen 2030. For å få til det må myndigheter og industri samarbeide på en rekke ulike områder.
Økt elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land er helt avgjørende. Elektrifisering gir reelle utslippskutt i Norge og globalt, men vil også gi betydelig verdiskaping i leverandørindustrien og skape arbeidsplasser. Norge har et stort potensial til å bidra med kraft fra havvind og skape industri ut av dette. Men da må vi tydeliggjøre hva som skal være Norges langsiktige ambisjon for produksjon og eksport. Og ambisjonen må være stor nok. Rammebetingelser som sikrer utbygging og drift av storskala havvindparker på norsk sokkel, må derfor være på plass.
Og potensialet for lønnsom drift av mineralforekomster, og dermed ny næringsutvikling, i norske havområder er også stor. Kartlegginger i regi av myndighetene har vist mineraler som inneholder metaller nødvendig for grønn omstilling, for eksempel batterier til el-biler. Mye tyder på et stort økonomisk potensial for en ny næring som vil bygge på teknologi og kompetanse fra olje- og gassektoren.
Før jul skjerpet EU klimamålene for 2030 til 55 prosent. Det påvirker vår næring, og vi må omstille oss for å være relevante. Derfor har vi satt oss konkrete ambisjoner om hvordan vi kan bidra til å redusere utslipp fra sluttbruken av olje og gass. Hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og -lagring (CCS) og CCS i industri er helt nødvendig for å nå klimamålene. EU har dessuten pekt på CCS som en viktig klimateknologi, og vi har kapasitet til å ta imot utslipp fra store industriaktører som ikke har andre muligheter til å fjerne sine utslipp, slik som for eksempel sement- eller avfallsindustrien.
Vår industri vil i årene som kommer fortsette å skape verdier for samfunnet. Verdier som i økende grad også kan bidra til å utvikle nye næringer. For å sikre fortsatt verdiskaping må regjeringen sørge for konkurransedyktige rammevilkår slik at næringen kan videreutvikle sin kompetanse og utvikle lav- og nullutslippsteknologier som er nødvendig for å nå klimamålene.
