Denne kronikken er skrevet av administrerende direktør Anniken Hauglie, og stod på trykk i Dagens Næringsliv 21. januar 2021.
2020 var et år med rekordhøye oljeinvesteringer, skriver SV-politiker Kari Elisabeth Kaski i DN 19. januar. Det stemmer ikke. Investeringene innen olje og gass i 2020 var omtrent på samme nivå som i 2019, mens nivået i 2013 og 2014 var betydelig høyere enn det de har vært de siste årene.
De midlertidige skatteendringene har gjort det mulig for industrien å opprettholde aktiviteten og bidratt til å sikre aktivitet og arbeidsplasser i hele landet.
For eksempel har verftet i Verdalen fått viktige kontrakter i forbindelse med Hod-utbyggingen og dermed reddet viktige arbeidsplasser.
«Nå får vi høre at CO2-avgiften strider mot forurenser betaler-prinsippet», fortsetter Kaski, men jeg har aldri sagt det.
Forslaget fra SV går ikke bare ut på å øke CO2-avgiften til 2000 kroner tonnet over natten, men også å pålegge bransjen en produksjonsavgift på 25 kroner fatet. Det tilsvarer 14 milliarder i økte årlige kostnader fra én dag til en annen. Det er denne produksjonsavgiften som strider mot forurenser betaler-prinsippet, ikke den norske CO2-avgiften eller den europeiske kvoteprisen.
SV foreslår dette fordi partiet ikke ønsker å ha en oljenæring på norsk sokkel.
Vår næring er for å prise CO2-utslipp, og mener det er et av de beste virkemidlene for å redusere utslipp. Utslippene på sokkelen skal reduseres med 50 prosent det neste tiåret. Men en økning over natten fra cirka 850 kroner til 2000 kroner vil negativt påvirke dette arbeidet.
Regjeringen foreslår å ha en gradvis opptrapping av den totale karbonprisen, som inkluderer den norske CO2-avgiften og den europeiske kvoteprisen. Det gir selskaper mulighet til å planlegge og gjennomføre fornuftige tiltak gjennom store og kompliserte industriprosjekter som ivaretar både klima, verdiskaping og arbeidsplasser.
Kaski mener det er synd at oljeselskapene ikke er mer frempå og ser omstillingsbehovet i næringen. Det som er synd, er at Kaski ikke har fått med seg hva som skjer i bransjen. Det var næringen selv som:
- la frem en klimastrategi i fjor hvor vi foreslår å kutte utslippene til nær null i 2050, uten at SV eller andre politiske partier hadde pålagt oss det
- satte ambisjoner om at vi skal redusere de maritime utslippene fra petroleumsvirksomheten
- satte ambisjoner om å demonstrere hydrogen i offshore skipsfart innen 2025 og at europeiske industribedrifter skal ta i bruk hydrogen produsert fra norsk naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS) i sin produksjon innen 2030, for å nevne noe.
Alt dette altså uten pålegg fra SV eller andre politiske partier.
Derfor mener vi at en gradvis opptrapping av karbonprisen vil gi tid og kapital til å bygge opp nye næringer som karbonfangst og -lagring, hydrogen og havvind. En umiddelbar økning i CO2-avgiften vil derimot spise av kapital selskapene har planer om å bruke til å modne og redusere kostnadene til nye teknologier, samtidig som markedene må utvikles før det blir skala, volum og mange arbeidsplasser. Det er viktig med balanse, der myndighetene og politikerne ser på totaliteten i virkemiddelapparatet.
Allerede i fjor foreslo vi å etablere et fond hvor økningen i CO2-avgiften kan inngå for å redusere utslipp og støtte nye null- og lavutslippsteknologier. Vi håper på en fornuftig diskusjon fremover og at SV vil være med å støtte vårt forslag om hvilke virkemidler som skal til for å nå klimamålene.
