Denne kronikken var på trykk i Stavanger Aftenblad 8. januar 2021.
I løpet av våren 2021 skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Meldingen skal også inneholde et veikart for hydrogen.
Det er riktig og klokt. Olje- og energiministerens mål er at norske energiressurser skal bidra til verdiskaping, velferd og lønnsomme arbeidsplasser. Samtidig må energisektoren i Norge bidra med løsninger for å nå klimamål både i Norge og Europa. Da bør stortingsmeldingen sette ambisjoner for hvordan norsk sokkel som produsent av energi skal utvikle seg de neste tiårene. Og her bør veikartet for hydrogen utgjøre en viktig del.
En forutsetning for å lykkes med ambisjonene knyttet til eksport av hydrogen fra Norge, er å utnytte gassressursene på norsk sokkel, inkludert gassen i Barentshavet. Da er det viktig å sikre nødvendige infrastrukturløsninger som legger grunnlaget for fortsatt eksport til EU og Storbritannia. En av forutsetningene for et godt veikart for hydrogen er konkurransedyktige rammevilkår som stimulerer til utvikling og innovasjon på norsk sokkel.
Europa satser på hydrogen
Myndighetene bør i tillegg se til Europa. I sommer lanserte EU sin hydrogenstrategi med ambisjoner om at hydrogen skal øke sin andel i EUs energimiks fra 2 til 14 prosent innen 2050. Det er formidable mengder hydrogen og en helt klar forretningsmulighet for Norge. Strategien prioriterer grønt hydrogen, og her er det store muligheter for norske aktører som leverer teknologi for hydrogen basert på fornybar energi.
Men EU og land som Tyskland anerkjenner også behovet for blått hydrogen, særlig i oppbyggingen av et hydrogenmarked fordi EU vil ha behov for langt større hydrogenvolumer enn det grønt hydrogen kan produsere på lenge. Hydrogen fremstilt fra naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS) i industriell skala blir svært viktig, særlig i sektorer som er vanskelig å av-karbonisere.
Norges svar
En samlet norsk olje- og gassindustri la i januar fram ambisiøse klimamål om nær null utslipp i 2050. Teknologi og kompetanse fra olje- og gassindustrien skal være med på å skape en ny og fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel. I tillegg til olje- og gassproduksjon med lave utslipp, verdikjeder for CCS og vindkraft til havs, vil hydrogen bidra til store utslippskutt både i Norge og Europa.
Norsk olje- og gassindustri deltar allerede i flere store industriprosjekt i Europa som utvikler verdikjeder for hydrogen. I tillegg har industrien satt seg konkrete ambisjoner om at hydrogen som drivstoff blir introdusert i skipsfarten, at gasskraftverk i Europa skal benytte hydrogen som brensel, og at europeiske industribedrifter benytter hydrogen produsert fra norsk naturgass med CCS i sin produksjon.
Veikartet for hydrogen bør synliggjøre potensialet for hydrogenløsninger i relevante sektorer som dekker hele verdikjeden fra produksjon til marked. Et eksempel er Equinors samarbeid med ThyssenKrupp om å bytte ut kull som innsatsfaktor i Tysklands største stålverk med hydrogen produsert fra naturgass med CCS. Dersom stålindustrien skulle brukt hydrogen produsert fra fornybar energi i stedet, ville det beslaglagt hele dagens fornybarkapasitet i Tyskland, både vind og sol, onshore og offshore.
Mulighetene
Potensialet for bruk av hydrogen i Europa er enormt. Konsulentselskapet Endrava har kartlagt over 800 sement-, stål-, jernprodusenter, i tillegg til gasskraftverk i Europa, som kan ta i bruk hydrogen for å redusere sine utslipp. Vi tror derfor det er helt nødvendig med en kombinasjon av grønt og blått hydrogen. Og fordi potensialet er så stort, har Equinor iverksatt en mulighetsstudie for å bygge et nytt hydrogenrør til Europa.
Nå som Norge har sluttet seg til den europeiske satsingen for innovasjons- og industrisamarbeid (IPCEI) for hydrogen, kan myndighetene virkelig sette fart på utviklingen, og de bør konkretisere hvordan Norge kan fortsette å være en stabil energileverandør til Europa, blant annet ved å utrede å bygge et nytt hydrogenrør til kontinentet.
Da vil Europa få levert ren energi som bidrar til å nå klimamålene. Samtidig som Norge sikrer sine industrielle interesser som vil bidra til verdiskaping, velferd og lønnsomme arbeidsplasser.
