Kronikken stod på trykk i VG 15. desember 2020.
EU ble denne uka enige om å kutte sine klimagassutslipp med 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. Det er nødvendig for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Men det er også avgjørende om EU skal ta ledertrøya i kampen mot klimaendringer. De nye klimamålene betyr at EU må legge om energisystemene.
EU-kommisjonen har allerede laget flere strategier for å nå målene. Det skal bygges ut enorme mengder fornybar energi offshore. Hydrogenproduksjonen skal mangedobles. Energiinfrastrukturen skal tilpasses en fornybar framtid med mer lokalt produsert både sol og vind.
Fram mot 2030 vil trolig EUs klimaambisjoner ha mindre konsekvenser ettersom Kommisjonen anslår at olje og gass fortsatt vil dominere energimiksen i 2030. Og EUs ferskeste analyse viser at EU kommer til å importere naturgass også i 2050. Faktisk nesten like mye som Norge eksporterer til EU i dag.
Samtidig faller EUs egenproduksjon av gass. I 2019 falt EUs gassproduksjon med 11 prosent sammenlignet med 2018. Og den fortsetter å falle. Den norske gassen vil derfor fortsette å være attraktiv. Det vil selvsagt være konkurranse om å levere gass til Europa, men den konkurransen har vi gode forutsetninger til å delta i.
Norge kommer til å produsere olje og gass i lang tid fremover, men de neste femti årene på norsk sokkel blir ikke som de forrige femti. Det betyr at vi skal produsere olje og gass lønnsomt og redusere utslippene til nær null. Olje- og gassnæringen er i endring og vi vil gjøre vår del for å utvikle løsninger for nå Parismålet.
Allerede i 2018 EU ga klare indikasjoner om at utslipp fra bruk av naturgassen må reduseres betydelig i sine klimascenarioer for 2050 «A Clean Planet for all». I januar lanserte en samlet olje- og gassindustri mål om å redusere sine absolutte utslipp med 40 prosent i 2030 og videre nær null i 2050. I vår oppjusterte Stortinget 2030-målet til 50 prosent.
I klimastrategien har vi også satt konkrete ambisjoner om hvordan vi kan bidra til å redusere utslipp fra sluttbruken av olje og gass. Hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og -lagring (CCS) og CCS i industri er helt nødvendig om EU skal kunne nå sine klimamål. Klimastrategien viser at vi tar klimautfordringen, og signalene fra EU på alvor. I 2050 må naturgassen være mer eller mindre avkarbonisert, og EU ser på hydrogen som en viktig energibærer. Strategien vår legger grunnlaget for hvordan vi kan skape en ny og fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel som inkluderer hydrogen, CCS-prosjekter og utbygging av havvind.
For eksempel samarbeider Equinor med Thyssenkrupp om å bytte ut kull som innsatsfaktor i Tysklands største stålkraftverk, med hydrogen produsert fra naturgass med CCS. Dersom stålindustrien skulle brukt hydrogen produsert fra fornybar energi i stedet, ville det beslaglagt hele dagens fornybarkapasitet i Tyskland, både vind og sol, onshore og offshore. Det viser at det fortsatt er behov for gass og viktigheten av å produsere hydrogen fra naturgass med CCS.
Storbritannia har laget en 10-punktsplan for en grønn industriell revolusjon. Britene skal booste hydrogenproduksjonen slik at en hel by skal være fullt oppvarmet av hydrogen innen dette tiåret er omme. Allerede i 2018 ble Equinor med på prosjektet H21 North of England, som viser hvordan 3,7 millioner hjem og 40.000 bedrifter i Nord-England kan bli utslippsfrie innen 2034.
Langskip-satsingen på norsk sokkel legger til rette for at vi kan etablere et sentrallager for Europas karbon. EU har pekt på CCS som en nøkkelteknologi for å nå klimamålene. Vi har kapasitet til å ta imot utslipp fra store industriaktører som ikke har andre muligheter til å dekarbonisere. Og det er allerede inngått intensjonsavtaler med betydelige aktører som Heidelberg sement, Air Liquide, Stockholm Exergi, Arcelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, Preem og ETH Zürich.
Dette viser at olje- og gassindustrien er i stadig utvikling for å kunne levere løsninger i tråd med EUs oppdaterte klimamål. At vi har en rolle å spille i kampen mot klimaendringer. Olje og gass har bidratt sterkt til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.
Slik vil det fortsatt være, men vi skal redusere våre utslipp og satse på teknologier som havvind, CCS og hydrogen som energibærer.
