Innlegget stod på trykk i Bergens Tidende 28. november 2020.
Bergens Tidende sier på lederplass 20. november at klimaeffekten av å elektrifisere norsk sokkel er tvilsom.
Industrien har satt seg ambisiøse klimamål, og da er elektrifisering et helt sentralt tiltak for å kutte i utslippene.
EU har reformert kvotesystemet i EU med å etablere en markedsmekanisme som sikrer at det blir utslippsreduksjoner også i EU og globalt når vi reduserer utslipp i Norge både fra industrien på land og til havs.
Gassen som da eksporteres til Europa i stedet for å brennes i gassturbiner på sokkelen, vil bli brukt mer effektivt der, enten i mer effektive gasskraftverk eller til oppvarming og avkjøling i husholdninger.
Den sentrale utfordringen i vestlandsregionen er å bygge kapasitet i strømnettet og ha tilstrekkelig med strøm tilgjengelig. Næringsaktører i regionen har meldt inn behov for totalt 2800 MW ekstra strøm. Troll og Oseberg-plattformene vil trenge 300 MW av dette. I tillegg vil de planlagte Krafla- og NOAKA-utbyggingene trolig ha behov for opp mot 150 MW.
Behovet for elektrisitet til offshoreinstallasjoner er beskjedent sammenliknet med totalbehovet i regionen, men det vil bidra til aktivitet og arbeidsplasser i leverandørindustrien. Og ikke minst, utslippskuttene vil bringe Norge nærmere Parisavtalen.
Mye må elektrifiseres i Norge for at vi skal nå våre klimamål, men spørsmålet er ikke om, men hvordan vi gjør dette på en god måte.
