Covid-19s umiddelbare virkning på og olje- og gassmarkedene, og en priskrig mellom Russland og Saudi Arabia, stiller operatørene og leverandørindustrien i en svært vanskelig situasjon.
Det sterke oljeprisfallet gir et betydelig inntektsbortfall som tvinger selskapene til å redusere aktivitet og å utsette planlagte investeringer. For å møte denne helt ekstraordinære situasjonen, har Norsk olje og gass foreslått midlertidige tilpasninger i petroleumsskatten. Tiltakene som foreslås kan sikre at lønnsomme prosjekter ikke stopper opp. Det vil igjen sikre aktivitet og arbeidsplasser i den krevende tiden som står foran oss.
I et innlegg i DN skriver Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl at næringen ber om kraftig subsidiering. Det er rett og slett feil.
Forslaget fra Norsk olje og gass er en videreføring av dagens system, men hvor selskapene gis fradrag for investeringene tidligere enn under dagens ordning. Avskrivninger og friinntekt opprettholdes, men verdien av fradragene neddiskonteres med risikofri rente. Dette gir en redusert skatt tidlig for selskapene, mot en økt skatt senere.
For staten reduseres ikke skatteprovenyet, verken i nominelle beløp eller i nåverdi. Tvert imot vil forslaget gi økte skatteinntekter over tid gjennom redusert rentefradrag for oljeselskapene slik at selskapenes andel av investeringskostnadene faktisk økes fra 12% til 14% ut ifra statens tilnærming. Staten oppnår faktisk en provenyøkning, og ikke et provenytap gjennom vårt forslag.
Selskapenes kalkulasjonsrente vil ligge i området 10-15 % når investeringsbeslutninger gjøres. I tillegg vil alle selskapene i dagens situasjon teste prosjekter mot en lavere oljepris og større usikkerhet enn tidligere. Bare svært robuste prosjekter vil derfor iverksettes gitt at de tilfredsstiller selskapenes krav til avkastning. Nye prosjekter som per i dag ikke er lønnsomme vil ikke bli igangsatt, heller ikke med den foreslåtte endringen.
Regneeksempelet til Lund og Rosendahl er derfor ikke et relevant prosjekt som blir vurdert av industrien. Tvert imot blir samfunnsøkonomisk svært lønnsomme prosjekter stoppet i dagens situasjon med dagens skatteregler. Dermed går samfunnet glipp av betydelige inntekter og tilhørende ringvirkninger.
Skatteforslaget kan sikre investeringer som er viktig for produksjon i fremtiden. Produksjon som er grunnlag for fremtidig skatteinngang til staten. Flere av prosjektene som nå står i fare gjelder elektrifisering som skal bidra til å redusere klimagassutslippene i vår industri med 40% innen 2030. Slik kan Norge nå sine klimamål samtidig som vi gjør norsk sokkel mer konkurransedyktig.
De prosjektene som nå står i fare har en beregnet sysselsettingseffekt for årene 2020 og 2021 på mer enn 40 000 årsverk.
Dette trenger Norge nå - og for fremtiden.
Innlegget ble først publisert i DN.no 27. april, og stod på trykk i Dagens Næringsliv 28. april.
