- Når vi setter sammen så store mengder nye digitale data får vi ny kunnskap om norsk sokkel. Det er ingen tvil om at dette øker muligheten for nye funn, noe som også er formålet med prosjektet, sier prosjektleder, Malgorzata Kusak.
Etter 50 år med oljeeventyr har vi fortsatt ikke utvunnet halvparten av olje- og gassen på norsk sokkel, og Oljedirektoratet estimerer at det er olje og gass for tusenvis av milliarder kroner igjen å finne.
- Petroleumsnæringen har lang tradisjon for datadeling, og dette prosjektet er i samme ånd som Norsk sokkel har hatt som varemerke, nemlig å dele data, men å konkurrere om bruken av dem. For eksempel ble gigantfeltet Johan Sverdrup funnet ved hjelp et konsept som ble skapt av gammel seismikk og gamle brønndata. Dette prosjektet lar oss ta et nytt steg, sier Halvor Jahre, letedirektør i Lundin. Han forklarer at gamle brønner boret for 50 år siden vil få digitale data som kan brukes til maskinlæring og kunstig intelligens.
Prosjektet, som kalles Digitalt grunnfjell er eid og organisert av Norsk olje og gass, det blir finansiert av så å si alle rettighetshaverne på norsk sokkel. Prosjektet skal digitalisere fysiske prøver fra om lag 1.500 lete- og avgrensningsbrønner som er boret på norsk sokkel, og gjøre nye data digitalt tilgjengelige i databasen Diskos.
Prosjektet vil gi petroleumsbransjen bedre digital samhandling, bedre leteresultat, effektivisering av brønnleveranser og ny kunnskap om norsk kontinentalsokkel, sier fagsjef Turid Øygard.
Det er inngått en intensjonsavtale med Stratum Reservoar og Rockwash Geodata om leveranser til prosjektet.
