Det er planlagt ni letebrønner, og en avgrensningsbrønn i Barentshavet i år.
– Å lete og finne er selve grunnplanken for olje- og gassvirksomheten. Derfor er det svært bra at årets leteaktivitet er høy. Det viser at næringen har tro på Barentshavet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Seks ulike selskaper leter i Barentshavet i år. Årsaken er at nesten to tredjedeler av de uoppdagede ressursene ligger i dette havområdet. Det er her det er størst mulighet til å gjøre store funn.
- I Dagens Næringsliv kan du lese om Spirit Energy som er blant selskapene som satser mest på leteboring på norsk sokkel i år.
Store inntekter på spill
Ifølge Oljedirektoratet gjenstår over halvparten av ressursene på norsk sokkel. Dette er ressurser som tilhører fellesskapet.
– Vår jobb er å omsette dette fra ressurser i bakken til verdier for samfunnet. Da må det tildeles nye arealer, det må letes og det må finnes mer olje og gass, sier Schjøtt-Pedersen.
Revidert nasjonalbudsjett viser at staten i år vil få 224 milliarder kroner i inntekter fra olje- og gassnæringen. Men dersom det ikke gjøres funn av betydning vil produksjonen, og dermed inntektene fra Norsk sokkel avta fra midten av 2020-tallet.
– For å illustrere størrelsene, så er dette inntekter som til sammen dekker alle utgifter til forsvaret, sykehusene, politiet og 15.000 barnehageplasser. Det kan få store konsekvenser for samfunnet vårt om oljenæringen ikke får tilgang til arealer og gjør nye, store funn, sier Schjøtt-Pedersen.
Leting er langsiktig
I fjor sommer ble det boret 17 brønner, hvorav 5 var avgrensningsbrønner. Selv om funnene var færre – og mindre – enn man håpet på, har hverken Oljedirektoratet eller næringa mistet trua. Nivået er altså omtrent det samme som i 2017, som var et ekstraordinært år.
– Borekampanjen i Barentshavet i 2017 gav ny kunnskap som blir brukt i årets borekampanje. Leting er en langsiktig aktivitet, og resultater må ses over en 3-5 årsperiode, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
