De er redd ordningen vil føre til økonomisk tap for staten og fellesskapet. Men det er nok mer retorikk enn matematikk.
Ordningen er nemlig svært lønnsom for staten, og den koster ikke fellesskapet en krone.
Ordningen gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd en anledning til å få refundert skattefradraget for foregående års leteaktivitet i stedet for å måtte vente til selskapet går med overskudd på et senere tidspunkt. Hensikten er å stimulere til økt leteaktivitet ved å senke den økonomiske terskelen for nye selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel.
Men prinsippet i beskatning av petroleumsnæringen er akkurat det samme som for alle andre bedrifter. Utgifter trekkes fra slik at man skatter av overskuddet. Med den vesensforskjellen at vi betaler 78 prosent skatt på overskuddet, mens andre bedrifter betaler 23 prosent.
Når vi setter opp en «selvangivelse» for hva vi skal bidra med i skatt fram til 2040 viser den en innbetaling på rundt 200 milliarder kroner. Og det er et nøkternt anslag ut fra dagens oljepris, basert kun på de feltene vi har i produksjon i dag eller som er under utbygging. Det tar altså ikke høyde for produksjon fra nye funn eller fra funn vi allerede har gjort men som foreløpig ikke er vedtatt bygd ut. Og heller ikke eventuelle økninger i reservene i produserende felt – noe som slett ikke er uvanlig.
Lundin Norway ble etablert på samme tid som leterefusjonsordningen ble innført. Og fra vi boret vår første letebrønn i 2007 har vi mottatt rundt 6 milliarder kroner i fremskyndet skattefradrag – eller leterefusjon som det ofte kalles. I den samme perioden har vi som selskap investert 73 milliarder kroner i Norge og på norsk sokkel. Og der ligger også grunnen til at vi foreløpig har betalt relativt lite skatt. Vi har nemlig funnet nye petroleumsressurser og investert i utbygging av disse. Akkurat slik Stortinget ønsket å oppnå med leterefusjonsordningen.
Vår første letebrønn resulterte i funn av Edvard Grieg-feltet som nå har vært i produksjon i drøyt to år. Inntektene fra Edvard Grieg vil bringe Lundin Norway i skatteposisjon i løpet av et års tid. Og beløpene vi skal betale i skatt øker betraktelig igjen fra slutten av 2019. Da settes vårt aller største funn, Johan Sverdrup, i produksjon. Og bare så det er sagt; vi betaler skatten med den største glede. Det er tross alt felleskapets ressurser vi forvalter.
De 200 milliardene vi skal betale i direkte skatt er i tillegg bare halve regnestykket. Ringvirkningene fra leteaktivitet, feltutbygging og produksjon av olje og gass gir et minst like viktig bidrag til samfunnsøkonomien gjennom kjøp av utstyr og tjenester. Da vi bygget ut Edvard Grieg ga det en sysselsettingseffekt på mer enn 13.000 årsverk i Norge. Driftsfasen vil gi minst like stor effekt. Vi sikrer grunnlaget for bedrifter i leverandørindustrien og derigjennom tusenvis av arbeidsplasser. Bedriftene betaler selskapsskatt av overskudd og ansatte betaler skatt av lønnen.
Når Bellona tilsynelatende bekymrer seg for at leterefusjonen skal påføre staten et økonomisk tap, så er det mildt sagt vanskelig å skjønne hvordan de regner.
