Det viser en rapport utarbeidet av Oslo Economics.
Avgjørelsen fra 1979 om å åpne for leteboring nord for 62. breddegrad har likhetstrekk med den pågående debatten om oljevirksomhet i Barentshavet. På 70-tallet var flere miljøer kritiske til å utforske norsk sokkel nord for 62. breddegrad.
– Beslutningen om å gå nordover skjedde under kraftig motstand fra de samme miljøene som i dag er motstandere av videre oljevirksomhet. Men det var en klok beslutning som har hatt enorm betydning for utviklingen av Norge som et av verdens beste samfunn å bo i, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Nå mener enkelte at vi ikke bør lete etter mer olje og gass i Barentshavet. Schjøtt-Pedersen tror det er større sjanse for tapte muligheter (standed opportunities) enn tapte ressurser (stranded assets) hvis vi lar være å lete etter de enorme verdiene som Oljedirektoratet tror finnes i Barentshavet.
– I dag pågår det en debatt om risiko ved oljevirksomhet i Barentshavet. Rapporten minner oss om at den kanskje største risikoen er at vi som samfunn lar være å gjøre nytte av de betydelig mulighetene som finnes i Barentshavet. Da risikerer vi å kaste bort muligheten for et industrieventyr som vil gi arbeidsplasser til mennesker, livskraft til lokalsamfunn og store inntekter til fellesskapet, sier Schjøtt-Pedersen.
